Kunstindustrimuseet i Oslo, stiftet 1876, er et av de eldste kunstindustrimuseene i Europa. 1. juli 2003 ble museet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Museet har fine samlinger av eldre norsk og internasjonal kunstindustri. Samlingene omfatter bl.a. eldre tekstilkunst med riksklenodiet Baldisholteppet, norsk sølv, fajanse og glass fra 1700-tallet, samt kongelige drakter fra 1896 og fremover. I de senere år har vår samtid og nære fortid vært museets viktigste satsningsområde, noe som har vist seg både gjennom innsamlings- og utstillingsvirksomhet. Typisk for denne utviklingen er museets nyeste basisutstilling «Design og kunsthåndverk 1905–2005».
Historikk
Professor Lorentz Dietrichson tok initiativ til opprettelsen av museet, og daglig leder fra starten var Henrik A. Grosch. Han la vekt på innsamling av norsk folkekunst, bl.a. som ledd i arbeidet for å fremme husfliden. Kunstindustrimuseet drev i mange år kursvirksomhet i treskjæring, veving osv. omkring i Sør-Norge, og museet spilte en sentral rolle ved opprettelsen av Den Norske Husflidsforening. Samlingene av norsk folkekunst ble for en stor del overført til Norsk Folkemuseum i 1950-årene.
Museet flyttet i 1904 sammen med Statens håndverks- og kunstindustriskole i en egen monumental bygning i Oslo (arkitekter Adolf Bredo Greve og Ingvar M. O. Hjorth). Museets utstillinger er fortsatt der, mens biblioteket og kontorene i 2005 ble samlokaliserte med de øvrige institusjonene som inngår i det nye Nasjonalmuseet.
Anbefalt lenke