Kilwa

Kilwa var en bystat i middelalderen, beliggende på øya Kilwa Kisiwani utenfor det nåværende Tanzania, vel 200 kilometer sør for Dar-es-Salaam. Bystaten kontrollerte deler av swahilikysten i dagens Tanzania og Mosambik.

Ifølge tradisjonen, senere nedskrevet som Kilwa-krøniken, ble bosettingen på Kilwa grunnlagt på 800-tallet evt. av en persisk prins, Ali Ibn al-Hassan Shirazi, fra Shiraz i dagens Iran. Under hans etterkommere vokste bystaten fram som et handelsete med forbindelser til fastlandet.

Byen nådde sitt høydepunkt på 1300-tallet, og var da det viktigste handelssenter på kysten av Øst-Afrika. Bystaten var da tatt over av et arabisk sultanat. Handelen bygde særlig på gull og elfenben fra innlandet, i første rekke fra Sofala i det nåværende Mosambik. Handelsvirksomheten strakte seg til den arabiske verden, India og Sri Lanka. Gjennom skatter kunne sultanen på Kilwa legge seg opp store rikdommer, og det ble innført et eget myntsystem med kobber- og sølvmynter.

Ifølge beretninger fra arabiske handelsmenn og geografer var Kilwa en av verdens mest storslåtte handelsbyer. Forfallet startet for alvor etter den portugisiske plyndring langs Øst-Afrika omkring år 1500, etterfulgt av kriser og handelsrivalisering mellom mange makter. Fra 1505 til 1512 kontrollerte Portugal Kilwa, før bystaten ble lagt under sultanen av Oman, som på denne tiden også kontrollerte Zanzibar lenger nord langs kysten.

Kilwa var fortsatt i noen hundre år en utskipingshavn for portugisisk og arabisk slavehandel, men er i dag bare en ruinby.