Herlandsfoss kraftverk – Store norske leksikon

Herlandsfoss kraftverk er et vannkraftverk i Osterøy kommune, Vestland fylke. Den gamle stasjonen er i dag museum og har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Kraftverket får vannet fra Herlandsvassdraget, hvor Storavatnet (153–141 moh.) er det største magasinet. Etter de siste reguleringer, hvor Botnavatnet (281–276 moh.) er overført til Storavatnet, har vassdraget et samlet nedbørsfelt på 70 km². Fallhøyden på 138 meter utnyttes i én francisturbin. Installert effekt er 13,8 MW og midlere årsproduksjon 54 GWh. Kraftverket eies av Eviny Fornybar AS.

Historikk

Gamle Herlandsfoss kraftstasjon ligger like ovenfor Fotlandsvåg på Osterøy i Hordaland, og ble bygget i årene 1916–1919. Stasjonsbygningen har en usedvanlig vakker katedrallignende arkitektur. Inne i stasjonen står alt slik det så ut ved åpningen i 1919.

Byggingen av den gamle kraftstasjonen falt sammen med den såkalte dyrtiden under første verdenskrig. Også utbyggingen av Herlandsfoss kraftstasjon ble rammet av dette; fra 1915 til 1916 steg kostnadsoverslaget for første byggetrinn fra 1,5 til 3 millioner kroner. Under anleggsarbeidet var opp til 400 mann i arbeid. Det gikk ikke alltid like rolig for seg. Det sies at rommet som i dag brukes som arkiv på stasjonen ble brukt til å stenge inne de verste bråkmakerne i byggeperioden.

Med en fallhøyde på 136 meter var ytelsen fra de 4 turbinene 12 MW.

Ny kraftstasjon i 1995

Etter 75 års drift ble stasjonen tatt ut av drift i 1995, og i kulturminneåret 1997 valgte kommunen å gjøre den gamle stasjonsbygningen om til kulturminne og museum. Samtidig med at den gamle stasjonen ble stanset, stod det nye Herlandsfoss kraftverk ferdig. Denne ble gitt en utforming som sto godt til den gamle. Den nye stasjonen produserer omkring 25 prosent mer i året enn det den gamle stasjonen gjorde.

Kulturminne

Herlandsfoss kraftverk er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon,

Begrunnelsen ligger blant annet i at Herlandsfoss er et eksempel på at kraftutbygging og industribygging gikk hånd i hånd, med store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Den forseggjorte og monumentale stasjonsbygningen var allerede pusset opp og gjort til museum, og stasjonens opprinnelige aggregater er meget godt bevart. Det er god arkitektonisk tilpasning av den nye og den gamle stasjonen, og det har vært kontinuitet i driften ved overgang fra gammelt til nytt anlegg.

Det er også en del spesielle tekniske løsninger. Utbyggerne var tidlig ute med råsprengt (og ufôret) trykksjakt i stedet for rørgate i dagen. Dette var dristig med så høyt trykk som en fallhøyde på 136 meter fallhøyde gir, men var en nødvendighet på grunn av mangel på stål under første verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

vannkraft

Eksterne lenker

NVE om Herlandsfoss kraftverk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske vannkraftverk

Knut A. Rosvold