Det Norske Studentersamfund. Oslo, stiftet 2. okt. 1813, har til tider spilt en stor rolle i Norges politiske og kulturelle liv. Kampen om folkets rett til å feire 17. mai som frihetsdag ble i 1820-årene ledet herfra, «Stumpefeiden» Wergeland–Welhaven ble i det følgende tiår utkjempet i Samfundsavisen, og i 1840-årene og fremover var samfunnet midtpunkt for student-skandinavismen. I 1834 begynte samfunnet etter initiativ av Henrik Wergeland sine årlige fester «til fedrenes minne». Slike fester ble siden tatt opp i andre nordiske universitetsbyer. Valget av Bjørnstjerne Bjørnson til formann 1869 ble innledningen til de hissige litterære og politiske kamper i 1870- og 1880-årene. I 1890-årenes strid var samfunnet mer konservativt preget; to ganger stemte flertallet mot det rene flagget.
Siden har samfunnet under skiftende politisk ledelse deltatt i debatten om aktuelle spørsmål av samfunnsmessig interesse. I tiden etter studentopprøret i slutten av 1960-årene var DNS sterkt preget av AKP/m-l-bevegelsen. Etter den tid har aktiviteten i samfunnet vært langt mindre.
I 1971 ble Studentersamfundets Hus (Chateau Neuf) innviet. Fra 1980-årene har det igjen vært arrangert studentuke i Oslo. Studentersamfundets orden er Den gyldne gris (se Grisen). Blant publikasjoner utgått fra Det Norske Studentersamfund nevnes tidsskriftet Nor, en rekke Studenterblade i 1850- til 1860-årene, og fra senere tid studentbladene Minerva, Akademisk revy, Vor verden, Mot dag og Omnibus.
Se også Folkeuniversitetet.