Faktaboks

Charlotta
Hedvig Elisabeth Charlotte av Holstein-Gottorp
Uttale
charlˈotta
Født
22. mars 1759, Eutin, Hertugdømmet Holstein (nå i Tyskland)
Død
20. juni 1818, Stockholm, Sverige
Begravelsessted
Riddarholmskyrkan, Stockholm
Virke
Svensk-norsk dronning
Familie

Foreldre: Storhertug Friedrich August av Holstein-Gottorp-Oldenburg (1711–1785) og Ulrike Friederike Wilhelmine av Hessen-Kassel (1722–1787).

Gift 7.7.1774 med svensk prins Carl, hertug av Södermanland, senere kong Karl 2. (i Sverige Carl 13.) (1748–1818).

Dattersønns sønnedatter av kong Frederik 3. (1609–1670).

Hedvig Elisabeth Charlotte
Maleri av Hedvig Elisabeth Charlotte, malt av Carl Frederik von Breda, ca. 1803.

Charlotta var en svensk og norsk dronning. Hun var datter av hertug Frederik August av Oldenburg, ble i 1774 gift med hertug Karl av Södermanland, den senere Karl 2. (13. i Sverige). Hun var svensk dronning fra 1809, og norsk dronning fra 1814.

Charlotta var den første av fem dronninger i den svensk-norske personalunionen etter 1814, men besøkte aldri Norge.

I ettertid huskes hun mest for de omfattende og detaljerte dagbøker hun førte gjennom et langt liv. Hennes dagbokopptegnelser og brev fra perioden 1775–1818 gir mange interessante trekk til belysning av det tidsrom de spenner over, av livet ved det svenske hoff og av det diplomatiske og politiske spill bak kulissene i en beveget tid.

Hennes opptegnelser, skrevet på fransk og stilet til venninnen Sophie Piper, fyller 36 store bind på til sammen over 7000 tettskrevne kvartark og er blitt betegnet som det største og et av de mest verdifulle memoarverk i Norden (9 bind, 1902–1942).

Bakgrunn

Hertuginne Charlotta vokste opp i Eutin i Holstein, hovedstaden i den lille tyske staten hvor hennes far Frederik August residerte som fyrstebiskop av Lübeck. Fra 1773 var faren storhertug av Oldenburg.

Ekteskap med Karl 2.

Dronning Charlotta

Dronning Charlotta, maleri av Alexander Roslin, signert 1775.

Av .
Kappe
Kappe med påsydde gullkroner. Charlotta brukte denne blant annet til bryllupet med Karl. Den ble opprinnelig laget for Sofie Magdalene, gift med Christian 6. av Danmark og Norge. Senere ble kappen brukt av blant andre Desideria.
Av .

Hennes fetter, den svenske prins Karl, besøkte Eutin i 1770, utvilsomt for å ta et mulig brudeemne i øyensyn. Prinsens bror, kong Gustav 3. av Sverige, forhandlet på brorens vegne med hoffet i Eutin, og det ble bestemt at den unge Charlotta skulle bli prins Carls brud. Som en følge av forhandlingene ble prins Karls elskerinne, grevinne Augusta von Löwenhielm, forvist fra Stockholm, og hertuginne Charlotta reiste deretter til Wismar, hvor hun 22. juni 1774 ble viet til sin mann ved stedfortreder. Hun ankom Sverige 3. juli og gjorde 7. juli sitt høytidelige inntog i Stockholm, hvor hun samme aften ble viet til prins Karl i slottskapellet. Bryllupet førte til store festligheter ved Gustav 3.s hoff. Det ble arrangert en rekke banketter, teaterforestillinger og maskeradeball.

Charlotta var livlig og søt, og hun gjorde et positivt inntrykk på de som kom i kontakt med henne. Hun stod også fra første stund på god fot med alle medlemmene av kongehuset.

Utroskap og dødfødsler

Prins Karl, som er beskrevet som en erotisk fribytter, mistet fort interessen for hustruen og skaffet seg nye elskerinner. Charlotta fant seg ikke uten videre i at mannen gled fra henne, og det hendte at det kom til heftige oppgjør mellom ektefellene. Det var imidlertid et sterkt ønske om at hun skulle bli mor, slik at tronfølgen ble sikret, da det lenge virket som om kong Gustav 3. ikke ville få arvinger. Blant annet av den grunn kom det i 1790-årene til en tilnærming mellom ektefellene. Charlotta ble da også gravid, men svangerskapene endte med dødfødsel, bortsett fra sønnen Carl Adolf, som levde i 7 dager i 1798.

I denne tiden delte prinsessen tiden mellom sine plikter ved hoffet og sine litterære interesser.

Spørsmålet om tronfølge

Etter mordet på kong Gustav 3. i mars 1792 kom hans sønn Gustav 4. Adolf på tronen. Ektemannen Karl var i årene 1792–1796 regent for den umyndige nevøen Gustav 4. Adolf, og prinsesse Charlotta fungerte senere som klok rådgiver for hans unge dronning. Da Gustav 4. Adolf ble avsatt i 1809, ønsket Charlotta at hans sønn Gustav (senere kjent som «prinsen av Vasa») skulle bli konge. I stedet ble det ektemannen som ble konge som Karl 13. samme år, og Charlotta ble dronning.

Siden Karl og Charlotta ikke fikk barn som levde opp, måtte det velges noen som kunne etterfølge Karl som konge. Charlotta ønsket i utgangspunktet Gustav 4. Adolfs sønn Gustav, prins av Vasa som Karls tronfølger. Svenskene var imidlertid for alltid ferdige med Gustav 4. Adolf og valgte i stedet den danske prins Christian August til tronfølger. Da han døde plutselig i 1810, falt valget på den franske marskalk Bernadotte, den senere kong Karl Johan, som ny tronfølger. Dronning Charlotta var fra først av skeptisk til Karl Johan, men fikk senere et bedre inntrykk av ham.

Personlighet

Charlotta var gladlynt, elskverdig og velmenende. Hun bar sin manns notoriske utroskap med styrke og gav selv ikke opphav til sladder.

Charlottas dagbøker

Dronning Charlotta har etterlatt seg meget interessante opptegnelser i brev- og dagboksform. Dagbøkene, som er skrevet på fransk, utgjør mer enn 7000 sider fordelt på 36 sirlig håndskrevne bind. De er samvittighetsfullt ført, antakelig som en form for årsoppgjør. Dronningen var svært velunderrettet om tidens hendelser i inn- og utland og gir i dagbøkene treffende karakteristikker av samtidens ledende personligheter.

Dronning Charlottas etterlatte papirer inngår i godset Ericsbergs arkiv (deponert i Riksarkivet, Stockholm). Dagbøkene, som dekker årene 1775–1817, ble utgitt av Carl C:son Bonde og Cecilia af Klercker i 9 bind, Stockholm 1902–1942. Flere mindre utdrag er utgitt særskilt, blant annet Sverige och Norge 1814. Skildringar af H. M. drottning Hedvig Elisabeth Charlotta enligt utdrag ur hennes brefväxling med H. Exc. Herr grefve E. Ruuth samt hennes efterlämnade egenhändiga memoarer, utgitt ved C. C:son Bonde, Stockholm 1896.

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Magnus Jakob Crusenstolpe: Carl XIII och Hedvig Elisabeth Charlotta, Stockholm 1861
  • Carl Hallendorff: biografi i Svenskt biografiskt lexikon (SBL), bind 8, 1929
  • biografi i Harald Lande og Åsa Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • Terje Bratberg: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg