Østlands-Posten er en lokalavis som utkommer i Larvik. Avisen ble grunnlagt i 1881 og eies av Amedia AS. Østlands-Posten dekker Larvik kommune.
Østlands-Posten var tradisjonelt en venstreavis, overtatt av A-pressen (senere Amedia) i 1995. Mediehuset Østlands-Posten eier lokalavisene Tvedestrandsposten, Aust Agder Blad, Øyene og Jarlsberg Avis og driver i tillegg lokalradio.
Øyvind Næss, født 1898, fikk nærmest trykksverten inn med morsmelken og var redaktør i Østlands-Posten i hele 47 år, fra 1922 til 1969. Han ble 97 år gammel, og som pensjonist var han daglig i redaksjonen.
Næss var en glitrende skribent og stilist, og en skarp polemiker som i høyeste grad satte sitt preg på avisen. Under krigen ble han arrestert og sendt til Tyskland med fangetransportskipet «Westfalen» som ble torpedert utenfor svenskekysten. Næss overlevde på en mirakuløs måte. Dette skrev han om i boka Fra Bredtvedt til Westfalen som kom i 1947.
Som pensjonist skrev han flere lokalhistoriske bøker. Han ble hedret både med kongens gull og med Larvik kommunes kulturpris.
Østlands-Posten ble grunnlagt i 1881, som et talerør for den den gang sterke venstresiden i Larvik. Opprettelsen var en reaksjon på at Jarlsberg og Larviks Amtstidende ble mer og mer høyreorientert.
Albert Karlsen Skaara (1855–1901) var tilhenger av Johan Sverdrups politikk. Skaara forlot stillingen som typograf i Amtstidende og ble Østlands-Postens første redaktør. Han fikk også det tekniske og økonomiske ansvaret for avisen. Etter bare et halvt år forsvant Skaara fra avisen og siden fulgte turbulente år, med flere redaktørskifter. I årene 1886–1887 var forfatteren Karen Sundt redaktør, og hun var dermed en av de første kvinnelige redaktører i Norge.
I 1891 ble Ludvig Næss storaksjonær og bestyrer i Østlands-Posten. Ved et «kupp» på generalforsamlingen i 1896 ble Næss, med god hjelp av vennen Bertram M. Steen, eneeier og redaktør. Kuppet førte til en splittelse innen Larvik Venstre. Det førte til at en gruppe straks startet en ny avis, Nesjar.
Året før hadde Østlands-posten sikret seg den talentfulle Simon Christian Hammer som redaktør. Nå ble Hammer redaktør for Nesjar. Denne avisen ble en fiasko og utkom bare i sju måneder før den ble slått sammen med Østlands-Posten. Hammer ble seinere en kjent journalist i Farmand, gamle Verdens Gang og Tidens Tegn.
I 1913 hadde Østlands-Posten et opplag på rundt 4000 og var den ledende avis i Larvik, med særlig stor utbredelse i landdistriktene. Ludvig Næss var blant annet ordfører og stortingsmann. Da han døde i 1921, trådte sønnene Asbjørn og Øyvind inn som henholdsvis disponent og redaktør.
Under krigen ble Østlands-Posten og Nybrott slått sammen til fellesavisen Larvik Dagblad. De tyske myndighetene var imidlertid ikke fornøyde med avisens holdninger, og Asbjørn og Øyvind Næss, sammen med redaktør Ingjald Norstad, ble arrestert og tilbrakte resten av krigen i tysk krigsfangenskap.
I 1962 overtok Jan L. Næss, sønn av Asbjørn Næss, som disponent, og i 1969 også som redaktør. Han styrte bedriften gjennom sterk ekspansjon til det hele ble kjøpt opp av A-pressen i 1995. Et nytt stort avishus på Borgejordet i 1988 ga plass for redaksjon, avistrykkeri og boktrykkeri. Boktrykkeriet ble solgt i 1997.
I 1999 kjøpte Østlands-Posten lokalavisene Porsgrunns Dagblad og Jarlsberg Avis samt aksjemajoriteten i Aust Agder Blad og Tvedestrandsposten. I 2000 startet Østlands-Posten avisen «Øyene», spesielt myntet på Nøtterøy og Tjøme.
| 1986 | 13871 |
|---|---|
| 1988 | 14311 |
| 1990 | 14082 |
| 1991 | 14087 |
| 1992 | 13942 |
| 1993 | 13788 |
| 1994 | 13644 |
| 1995 | 13714 |
| 1996 | 13720 |
| 1997 | 14372 |
| 1998 | 14501 |
| 1999 | 14505 |
| 2000 | 14523 |
| 2001 | 14536 |
| 2002 | 14542 |
| 2003 | 14276 |
| 2004 | 14293 |
| 2005 | 14358 |
| 2006 | 14284 |
| 2007 | 14281 |
| 2008 | 13932 |
| 2009 | 13730 |
| 2010 | 13446 |
| 2011 | 13272 |
| 2012 | 13000 |
| 2013 | 12466 |
| 2014 | 11952 |
| 2015 | 11208 |
| 2016 | 11289 |
| 2017 | 11395 |
| 2018 | 12118 |
| 2019 | 12095 |
| 2020 | 12586 |
| 2021 | 12455 |
| 2022 | 12215 |
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 5000 |
| 1932 | 5000 |
| 1960 | 7966 |
| 1970 | 10 272 |
| 1983 | 12 917 |
| 1998 | 14 501 |
| 2008 | 13 932 |
| 2016 | 9921 |
| 2020 | 12 586 |
Opplagstallene fra 2016 gjelder papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.