Jarlsberg og Larviks Amtstidende

Jarlsberg og Larviks Amtstidende var en avis som utkom fra 1834. Avisen gikk inn like etter at Norge ble okkupert under andre verdenskrig.

Amtstidende, eller «Amsa», som den også ble kalt, var Larviks første avis, startet av bogtrykker Hans Christian Hansen i 1834. Hansen hadde året før startet byens første trykkeri. På grunn av en rekke «frisinnede» innlegg om byens borgere, med påfølgende trykkefrihetsprosesser som avisen stort sett tapte, gikk det dårlig økonomisk, og i 1836 var det kroken på døren.

I 1838 satte faktor Andreas Lerche i gang igjen. Nå ble det stabil drift, med flere utvidelser, og i 1864 overtok Lerches søstersønn, Lauritz Schmidt. Han var en dyktig og aktiv person, som drev avisen godt opp, i tillegg til at han blant mange andre verv var byens ordfører i åtte år. I 1892 overtok sønnen, Olaf Schmidt. Alle tre var både eier og redaktør.

I de første årene var innholdet i Amsa temmelig magert, hovedsakelig med nyheter fra Kristiania og utlandet, det vil si nesten bare utklipp. En gang iblant kom det et skarpt innlegg når noen var misfornøyde med ett eller annet i byen. Fra landdistriktene var det ingen ting. Særlig i Schmidts tid ble det imidlertid mer lokalt stoff, og avisen fikk en stadig viktigere rolle som annonseorgan.

I 1898 ble virksomheten solgt til et nydannet aksjeselskap, med banksjef Gustav Iversen som formann i styret. Sølfest Ørn ble ansatt som redaktør. Han ble avløst av cand.jur. Oluf W. Wingaard, og i 1907 overtok cand.philos. Karl G. Ertzeid som redaktør og disponent.

Amsa var i mange år Venstre-avis, og både i 1850 og 1880 gikk avisen sterkt inn for Johan Sverdrup som stortingskandidat fra Larvik. Under venstrebevegelsens store oppblomstringstid i 1870-åra ble imidlertid Amsa ansett som litt vel moderat av Venstre folk, og under statsrådssaken og vetostriden først på 1880-tallet gled avisen over mot høyre. Dette var nok delvis som en følge av at Østlands-Posten kom som rein Venstre-avis i 1881. Gjennom årene ble det en rekke harde utfall og spark mellom de to avisene.

1. oktober 1918 gikk avisen over til å bli morgenavis, men fikk etter hvert problemer i konkurransen med Østlands-Posten og Nybrott.

Amtstidende stoppet for godt i midten av april 1940, like etter at Norge var besatt av tyskerne. Avisen hadde da slitt med sviktende oppslutning og dårlig økonomi i mange år, og krigsutbruddet kom nærmest som en passende anledning til å gi opp.

Opplag

År Opplag
1932 3000

Fakta

  • Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende: første nr. 4.1.1834, Siste nr. 12.5.1836.
  • Jarlsberg og Larviks Amtstidende 3.1.1838–13.4.1940.
  • Gjengangeren, Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad, Vestfold, Østlands-Posten, Jarlsberg og Larviks Amtstidende utkom 9.4.–14.9.1931 som Fylkesavisen i Vestfold.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg