inhabilitet

Inhabilitet (ugildhet) betyr at en person ikke kan behandle en sak på grunn av sin tilknytning til saken eller personer som vil kunne bli berørt av sakens utfall. Den inhabile kan verken treffe avgjørelse i saken, medvirke ved utredningen eller medvirke ved vurderingen av den.

Faktaboks

Uttale: inhabilitˈet
Etymologi: av nektende in- og habil

Det er egne regler og habilitetskrav på ulike områder, for eksempel for dommere, offentlig tilsatte, kommunale og fylkeskommunale tilsatte, og i næringslivet.

Den som er inhabil skal øyeblikkelig gi beskjed om sin inhabilitet og fratre. Det er den enkeltes ansvar å vurdere sin egen habilitet, og å ta opp og få avklart spørsmålet så raskt som mulig hvis det kan være tvil eller grunn til å tro at noen vil stille spørsmål ved personens habilitet. Dette skal skje ved varsel til overordnet eller til noen som har ansvaret for å se til at saksbehandlingen er lovlig. I kollegiale organer skal organet selv avgjøre habilitetsspørsmålet, uten medvirkning av den det gjelder. Hvis ikke spørsmålet er opplagt, må man som hovedregel innhente en kompetent faglig vurdering av spørsmålet i forkant av det aktuelle møtet, og alltid en administrativ utredning av de faktiske forhold.

Vurderingen av inhabilitet er helt generell og objektiv, og innebærer ikke noen vurdering av enkeltpersoners integritet eller profesjonalitet. Reglene skal beskytte allmennhetens tillit til de beslutninger som tas, og skal også forhindre at personer som er i et tilknytningsforhold til sakens gjenstand eller parter, «overkompenserer» ved å gå for langt i motsatt retning for å være sikker på å ikke gjøre noe galt.

Brudd på regler om inhabilitet vil som hovedregel føre til at den aktuelle avgjørelsen, dommen eller vedtaket blir ugyldig.

Dommere

De strengeste reglene om inhabilitet har vi for dommere. Domstolloven § 106 lister opp en rekke former for tilknytning til saken eller sakens parter som automatisk fører til inhabilitet. I tillegg står det som et generelt prinsipp i § 108 at en dommer også ellers vil være inhabil «når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.» Når man vurderer om en dommer er inhabil etter denne bestemmelsen, skal man legge vekt på om en part i saken hevder dette. For en dommer oppnevnes det i så fall en settedommer for den enkelte saken.

Offentlig forvaltning

For offentlig forvaltning har vi bestemmelser om inhabilitet i forvaltningsloven som langt på vei tilsvarer de som gjelder for dommere.

På samme måte som i domstolsloven har vi en liste (§ 6 første avsnitt) over tilknytningsforhold som medfører automatisk inhabilitet, og en skjønnsmessig regel (andre avsnitt) om inhabilitet «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.»

Ved siden av offentlig tilsatte gjelder reglene i forvaltningsloven om inhabilitet tilsvarende for «enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan», herunder folkevalgte i kommune eller fylkeskommune og privatpersoner som utfører oppdrag eller utredninger for forvaltningen. (§ 10 første setning).

I forvaltningslovens § 6 finner vi også (tredje avsnitt) en bestemmelse om inhabilitet for en underordnet når sjefen er inhabil. Den underordnede kan da ikke treffe noen avgjørelse, men kan delta ved forberedelsen av saken for den som skal treffe avgjørelsen.

Bestemmelsene i forvaltningsloven gjelder ikke for statsråd i egenskap av regjeringsmedlem (§ 10 andre setning), men gjelder for statsråder i egenskap av departementssjef. Dette betyr at ingen i et departement kan treffe avgjørelse i en sak der statsråden er inhabil.

Forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelder heller ikke for «Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget» (§ 4 siste avsnitt, Stortingets ombudsmann for forvaltningen har skiftet navn til Sivilombudet, men forvaltningsloven bruker fortsatt den gamle betegnelsen). Men her vil de samme kravene følge av ulovfestede etiske og forvaltningsmessige prinsipper.

I tillegg har vi noen særregler i kommuneloven (§ 11-10) om inhabilitet for folkevalgte som har vært med på å behandle samme sak som tilsatt i kommunen eller fylkeskommunen, eller som har vært med på som tilsatt eller folkevalgt å treffe et vedtak som nå skal behandles av kommunalt eller fylkeskommunalt organ etter klage over dette. Også for tilsatte i kommune eller fylkeskommune gjelder (kommuneloven § 13-3 andre avsnitt) at den som har vært med å forberede eller treffe vedtak i en sak, er inhabil ved senere behandling av klage over vedtaket.

I forvaltningsloven (§ 8 ) står det først ganske misvisende at «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild.» Det fremgår imidlertid i fortsettelsen at dette skal avgjøres av hennes overordnede, eventuelt av det organet hun er medlem av, om nødvendig med sakkyndig juridisk hjelp. Poenget med denne bestemmelsen er at det påligger den enkelte offentlig tilsatte eller folkevalgte å vurdere mulig inhabilitet i hver enkelt sak før hun går inn i den, og så varsle hvis hun blir oppmerksom på forhold der dette bør vurderes. Det er avgjørende viktig at inhabiliteten er avklart før den det gjelder har hatt noen del i saksbehandlingen. I motsatt fall vil vedtaket kunne bli ugyldig, selv om hun har fratrådt på et senere tidspunkt.

Styremedlemmer i private selskap og foreninger

Aksjeloven og allmennaksjeloven, begge av 13. juni 1997, bestemmer begge i § 6–27 at styremedlem eller administrerende direktør ikke må delta i behandlingen av noe spørsmål som hun selv eller nærstående har fremtredende personlig eller økonomisk interesse i – det vil si særinteresse som kan være i konflikt med andre aksjonærers interesser. Noen tilsvarende bestemmelse har vi ikke for foreninger og andre sammenslutninger, men dette må oppfattes som uttrykk for et grunnleggende integritets- og saklighetskrav som må gjelde i alle slike sammenhenger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forvaltningsrett

Jan Fridthjof Bernt

Professor emeritus i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen