plenarvedtak

Plenarvedtak er forsamlingsvedtak gjort i plenum. Plenarvedtak gjort av Stortinget omfatter formelle lover (jf. Grl. 76 f) og andre vedtak som treffes på vegne av nasjonalforsamlingen, derunder mistillitsforslag (jf. Grl. § 15), samtykke til traktatinngåelse (jf. Grl. 26 andre ledd), skatte- og budsjettvedtak (jf. Grl. § 75 a og d), valg av revisorer og ombud (jf. Grl. § 75 k og l).

Man skiller gjerne mellom vedtak av formell lov og andre vedtak. Formell lov er enhver tekst som er vedtatt to ganger og så sanksjonert av Kongen etter reglene i Grl. § 76 f. For alle andre vedtak (bortsett fra grunnlovsendringer) er det tilstrekkelig med ett vedtak.

Grunnlovsendringer gjøres også i Stortinget i plenum (jf. Grl. § 121), men det må gå minst tre år mellom første og andre vedtak (to ulike valgperioder).

Vedtaksprosess for formelle lover:

1. Lovforslag (Grl. § 76 første ledd)
2. Komitébehandling (forretningsordenen)
3. Komitéinnstilling (forretninsordenen)
4. Første vedtak (Grl. 76 andre ledd)
5. Andre vedtak (Grl. 76 andre ledd)
6. Sanksjon (Grl. § 78)

Forut for lovforslaget ligger det gjerne en utredningsfase i regjeringens eller Stortingets egen regi, noen ganger også med hjelp av et utredningsutvalg (NOU). Komitébehandlingen faller bort når for eksempel et benkeforslag blir vedtatt under behandlingen i Stortinget. Før vedtak er det alltid en viss debatt. Etter sanksjon kan det gå kortere eller lengre tid før loven trer i kraft og den må uansett kunngjøres for å bli gjeldende.

Vedtaksprosess for andre stortingsvedtak enn grunnlovsvedtak:

1. Forslag (Grl. § 76 første ledd)
2. Komitébehandling (forretninsordenen)
3. Komitéinnstilling (forretninsordenen)
4. Vedtak