Ugyldighet vil si at en person som har avgitt en viljeserklæring av en eller annen grunn ikke er bundet av den.

En avtale kan være helt eller delvis ugyldig. Ved delvis ugyldighet er det bare visse deler av avtalen som ikke får virkning.

Det skilles mellom opprinnelig ugyldighet, det vil si at avtalen er ugyldig fra den kom i stand, og ugyldighet som skyldes forhold inntrådt etter at avtalen ble inngått.

Det er vanlig å dele ugyldighetsgrunnen inn i kategoriene habilitetsmangler (f.eks. utilregnelig og mindreårig), tilblivelsemangler (f.eks. tvang og svik) og innholdsmangler (f.eks. urimelig og brudd på ufravikelig lov).

Et sentralt skille i ugyldighetslæren går mellom svake og sterke ugyldighetsgrunner. Svake ugyldighetsgrunner (som f. eks mild tvang) får ikke virkning dersom løftemottaker var i god tro, det vil si at vedkommende ikke kjente eller burde kjent til ugyldighetsgrunnen. Sterke ugyldighetsgrunner (som f. eks. grov tvang) får virkning uavhengig av løftemottakers gode tro.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.