vindmåler (tegning med skålkors og vindfløy) (bilde)

instrument som nedtegner vindens hastighet kontinuerlig som kurver på registrerpapir (anemogram), dvs. et registrerende anemometer. Som regel blir også vindens retning registrert.

Den mest vanlige typen vindmåler fungerer ved å utnytte vindens trykk- og sugevirkning. Denne kan registreres ved rotasjonshastigheten til et skålkors (skålkorsanemometer), eller en slags vindmølle eller propell som holdes orientert mot vinden. Andre prinsipper består i å måle trykket som vinden øver gjennom små hull i et legeme. Også måling av varmetap i vind (hetetrådsanemometer) og lydbølgenes avhengighet av vindhastigheten (supersonisk vindmåler) er i bruk.

Moderne vindmålere er elektronisk baserte, og sender gjerne digital informasjon til en databrikke. Skålkorsene følger vindens skiftninger slik at bestemmelse av momentanvinden hvert sekund er mulig. Derved kan man beregne middelverdier over den tid man ønsker, og vindkast og middelvind bestemmes automatisk via installerte programmer, se vind. Eldre typer av vindmålere er fortsatt i bruk. Disse består ofte av større og tregere skålkors, og overfører vindkast, eller ofte bare middelvind, gjennom måling av den vindveien et skålkors har gått i et gitt tidsrom.

Måling av vindretning skjer vanligvis ved bruk av vindfløy, og moderne, lette vindfløyer med digital avlesning erstatter etter hvert de gamle, utjevnende fløyene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.