fartsgrense

Fartsgrense angir høyeste tillatte kjørehastighet på vei eller gate. De generelle fartsgrenser er fastsatt i veitrafikkloven. I tettbygd strøk er den alminnelige høyeste tillatte kjørefart 50 kilometer i timen, og utenfor tettbygd strøk 80 kilometer i timen. Spesielle fartsgrenser skal alltid skiltes, og fartsgrenser er angitt ved forbudsskilt. Høyeste tillatte hastighet i Norge er 110 kilometer i timen.

Fartsgrensen på en strekning angir den høyeste tillatte kjørehastighet, men fører skal kjøre etter forholdene. Fører plikter å avpasse farten etter sted, føre, sikt og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.

Den sentrale problemstillingen når det gjelder de generelle fartsgrenser, og det som kan volde tvil hos trafikantene, er hva som er tettbygd strøk. Tettbygd strøk er ikke definert i vegtrafikkloven eller i trafikkreglene. Generelle fartsgrenser ble vanligvis ikke skiltet før, men det er etter hvert blitt vanlig å skilte fartsgrense 50 kilometer i timen, noe som langt på vei har løst problemet.

Fartsgrenser kan også være gradert etter kjøretøytype. Motorvogn med tillatt totalvekt 3500 kilogram eller mer, eller motorvogn med tilhenger, skal aldri kjøres fortere enn 80 kilometer i timen. Motorvogn som har tilhenger uten bremser, må ikke kjøres fortere enn 60 kilometer i timen når tilhengeren har aktuell totalvekt 300 kilogram eller mer.

Statens vegvesen har laget egne fartsgrensekriterier for når de forskjellige fartsgrensene skal og kan benyttes. Fartsgrensene skal balansere hensyn til trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø. Disse hensynene er ikke alltid enkelt å kombinere. Særlig innenfor tettbygde strøk kan det være krevende å avveie behov for framkommelighet for kjøretøy opp mot hensynet til gående, syklende og beboere langs vegen.