En tornado som er i ferd med å gå i oppløsning.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

En tornado av relativt stor styrke.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Tornado, også kalt trombe, en raskt roterende luftsøyle som kjennetegnes ved et trakt- eller snabellignende nedheng fra en kraftig bygesky. Tornadoen er den kraftigste av de lokale virvelvinder, jfr. skypumpe og støvvirvel. Selve virvelen har tverrmål i størrelsesorden 100 m. Det har vært målt vindhastigheter opp til 512 km/h i tornadoer (142 m/s); det anslås ut fra skadevirkninger at vindhastigheten kanskje kan nå opptil 600 km/h.

Tornadoer dannes oftest i tilknytning til meteorologiske systemer i større skala, kaldfronter, linjebyge (squall lines) og lavtrykk, i mindre skala til spesielt kraftige bygeskyer (superceller). Utviklingen starter ved at det i forbindelse med instabilitet og sterke oppgående luftstrømmer dannes et lokalt (mesoskala-) lavtrykk med tverrmål 20–30 km. Luft som suges inn mot dette, og som fra før har en syklonisk sirkulasjon (med lavtrykket til venstre på nordhalvkulen), kan få en meget sterk sirkulerende hastighet etter som avstanden til rotasjonssenteret minker. Tornadoenes forflytningshastighet faller nær sammen med «moderskyens» bevegelse og blir ikke særlig stor, 40–50 km/h er typisk hastighet, unntaksvis opp i 100 km/h.

Tornadoer forekommer over landområder i subtropene og på midlere breddegrader. Over den sentrale del av USA, der varm og fuktig luft fra Mexicogolfen ofte støter mot kald luft fra nordvest, opptrer mange og kraftige tornadoer. De aller fleste opptrer om ettermiddagen og tidlig på kvelden i månedene april–juli. I Europa nyttes oftest betegnelsen trombe på tilsvarende, men oftest mindre kraftige virvelvinder. I Norge synes kysten av Sør-Norge og lavlandsstrøk østafjells å være mest utsatt.

Sett utfra den lokale virkning er tornadoen det mest ødeleggende atmosfæriske fenomen. De store skadene skyldes vinden, men også undertrykket i den sentrale del av tornadoen, som kan få biler og hus til å «eksplodere». Det totale antall registrerte tornado-ofre i USA er om lag 10 000; det årlige antall er sterkt redusert den senere tid pga. radarovervåking, effektive varslingssystemer og tornadosikre tilfluktsrom. De norske trombene er vanligvis ikke svært sterke, i sporadiske tilfeller opptrer kategori-F2-tornadoer, det har bl.a. forekommet at store trær har blitt knekket.

Tornadoer klassifiseres etter styrken i henhold til den såkalte Fujita–Pearson-skalaen i kategorier fra 0 (svakest) til 6 (sterkest).

Klassifikasjon Intensitetsbetegnelse (eng.) Vindhastighet (km/h) Vindhastighet (m/s) Ødeleggelse
F0 Gale tornado 64–116 18–32 En del greinbrekk og rotvelter. Veiskilt blåser ned.
F1 Moderate tornado 117–180 33–50 Takstein og takbelegg blåses av, campingvogner og løst fundamenterte bygninger blåser over ende, biler i fart blåses av veien.
F2 Significant tornado 181–253 51–70 Betydelige skader. Tak blåses av fra trehus, campingvogner ødelegges, store trær knekker eller rykkes opp med roten, lette objekter omgjøres til farlig prosjektiler, kassebiler velter.
F3 Severe tornado 254–332 71–92 Tak og vegger rykkes ut av godt konstruerte bygninger, de fleste trær rykkes opp med roten, tog velter.
F4 Devastating tornado 333–419 93–116 Godt konstruerte hus blåser over ende, konstruksjoner med svak fundamentering blåser av gårde, biler kastes rundt i luften, store flygende gjenstander utgjør stor fare for omgivelsene.
F5 Incredible tornado 420–512 117–142 Store trehus løftes og transporteres en betydelig avstand før de slås i stykker, biler flyr 100 m, barken flærres av trær, stål og betongkonstruksjoner blir ødelagt.
F6 Inconceivable tornado 513–610 143–169 Vil neppe forekomme, med mulig unntak for små deler av en F4–F5-tornado. Det er da så store sekundærskader på grunn av F4–F5 at rene F6-skader ikke kan identifiseres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.