Teodicé, (av teo- og gr. 'rettferdighet'), betegner religionsfilosofiske og teologiske forsøk på å løse det ondes problem, dvs. spørsmålet om hvordan det onde i verden kan forenes med troen på en god og allmektig gud.

En rekke ulike løsninger på teodicé-problemet er utarbeidet (Gud må la menneskene beholde sin frie vilje, også viljen til å handle ondt; lidelsen har en pedagogisk funksjon; lidelsen vil bli kompensert med belønning etter døden). Teodicé som problem synes å være karakteristisk for kristendommen, og er i bibelsk sammenheng bl.a. behandlet i Jobs bok.

Blant filosofene har f.eks. Epikuros beskjeftiget seg med spørsmålet; i nyere tid er det også behandlet av Gottfried Wilhelm Leibniz, som innførte betegnelsen teodicé (Essais de Théodicé, 1710). Bl.a. Max Weber har utvidet begrepet ved å definere teodicé som enhver forklaring på lidelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.