teodicé

Teodicé, betegner religionsfilosofiske og teologiske forsøk på å løse det ondes problem, det vil si spørsmålet om hvordan det onde i verden kan forenes med troen på en god og allmektig gud.

Faktaboks

Uttale
-disˈe
Etymologi

av teo- og gresk 'rettferdighet'

En rekke ulike løsninger på teodicé-problemet er utarbeidet. Den mest vanlige er å hevde at Gud må la menneskene beholde sin frie vilje, også viljen til å handle ondt. En annen tilnærming er knyttet til lidelsens pedagogisk funksjon i menneskelivet, og samtidig at lidelsen vil bli kompensert med belønning etter døden.

Teodicé som problem synes å være karakteristisk for kristendommen. I Bibelen blir temaet blant annet behandlet i Jobs bok.

Blant filosofene har for eksempel Epikur beskjeftiget seg med spørsmålet. I nyere tid er det også behandlet av Gottfried Wilhelm Leibniz, som innførte betegnelsen teodicé (Essais de Théodicé, 1710). Blant andre Max Weber har utvidet begrepet ved å definere teodicé som enhver forklaring på lidelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg