Teodicé, (av teo- og gr. 'rettferdighet'), betegner religionsfilosofiske og teologiske forsøk på å løse det ondes problem, dvs. spørsmålet om hvordan det onde i verden kan forenes med troen på en god og allmektig gud.

En rekke ulike løsninger på teodicé-problemet er utarbeidet (Gud må la menneskene beholde sin frie vilje, også viljen til å handle ondt; lidelsen har en pedagogisk funksjon; lidelsen vil bli kompensert med belønning etter døden). Teodicé som problem synes å være karakteristisk for kristendommen, og er i bibelsk sammenheng bl.a. behandlet i Jobs bok.

Blant filosofene har f.eks. Epikuros beskjeftiget seg med spørsmålet; i nyere tid er det også behandlet av Gottfried Wilhelm Leibniz, som innførte betegnelsen teodicé (Essais de Théodicé, 1710). Bl.a. Max Weber har utvidet begrepet ved å definere teodicé som enhver forklaring på lidelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.