Pierre Simon Laplace, fransk matematiker. Hans hovedverk er Mécanique céleste (5 bd., 1799–1825), hvor han behandler alle problemer angående himmellegemenes bevegelse, særlig problemet om solsystemets stabilitet. Exposition du système du monde (1796) er en populær fremstilling av de samme problemer. Der fremsetter han den såkalte nebularhypotesen om solsystemets opprinnelse.

Blant hans bidrag til matematikken er Théorie analytique des probabilités (1812), et av kildeskriftene i sannsynlighetsregningens historie. I Essai philosophique (1814) blir de samme problemer diskutert uten innviklede matematiske hjelpemidler. Her fremsettes også det begrep som har fått navnet «Laplaces verdensånd» som avspeiler hans ekstremt mekanistiske og deterministiske verdensoppfatning. For et vesen som kjente til alle stoffpartiklers beliggenhet på et gitt tidspunkt og alle krefter som virker i naturen, ville «ingenting være usikkert, og fremtiden så vel som fortiden ville være nærværende for dette vesen».

Laplace var medlem i kommisjonen til innføring av metersystemet, ble adlet av Napoleon og var en kort tid innenriksminister. Fra 1773 medlem av vitenskapsakademiet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.