standpunktteori

Artikkelstart

Standpunktteori er en kunnskapsteoretisk retning innen kjønnsforskning, også omtalt som standpunktfeminisme eller standpunktepistemologi. Retningen er forbundet med vitenskapsfilosofen Sandra Harding, og med feministiske teoretikere som Dorothy Smith og Patricia Hill Collins.

Standpunktteori representerer en vitenskapsfilosofisk posisjon som på ulike måter utfordrer idealet om objektiv forskning, altså at forskeren er i stand til å produsere kunnskap om universelle sannheter frikoblet fra makthierarkier. I stedet legger standpunktteori vekt på betydningen av forskerens sosiale posisjon når et emne eller fenomen skal utforskes og studeres. Objektivitet innenfor standpunktteori oppnås ved å utforske kvinners levekår med utgangspunkt i en feministisk forståelse av patriarkalsk dominans, altså ved å innta et feministisk standpunkt.

I tillegg bør et godt standpunktteoretisk utgangspunkt i forskning forklare hvorfor forskerens bakgrunn, sosiale posisjon og erfaringer gjør vedkommende egnet til å studere det aktuelle temaet. Hvis temaet for eksempel er kvinners omsorgsarbeid i hjemmet, så bør forskeren være i stand til å argumentere for hvorfor og på hvilken måte en kvinnelig forsker har et særlig godt utgangspunkt for å studere temaet sammenlignet med mannlige kolleger. Standpunktteori hevder at det er perspektivene til sosialt marginaliserte og underordnede grupper som er best i stand til å produsere kunnskap om forhold som påvirker disse gruppenes situasjon, fordi samfunnets dominerende grupper kamuflerer mekanismene som opprettholder sosiale hierarki og ujevn maktfordeling.

Klassisk standpunktteori springer ut fra marxisme, og hevder at sann kunnskap om samfunnet produseres av proletariatet. Arbeiderne kan oppnå en innsikt om hvordan kapitalismen fungerer – et standpunkt – fordi det er kun de som har interesse av å avdekke slike samfunsstrukturer.

Feministiske standpunktteoretikere hevder at kvinner har et bedre utgangspunkt – en bedre epistemisk posisjon – for å forstå og studere tema knyttet til kjønn. Dette kan for eksempel handle om menns manglende evne til å forstå hvordan kapitalistiske og patriarkalske verdier er et hinder for god omsorg i hjemmet og gode oppvekstvilkår, fordi det er kvinnene som – tradisjonelt – har vært tettest på disse fenomenene. Et annet eksempel på kvinner og menns ulike posisjoner er relatert til ulik sosialisering; menn oppdras til autonomi, mens kvinner gjerne utvikler en mer relasjonell holdning til seg selv og andre. Dette vil igjen kunne påvirke hva forskeren er i stand til forstå av ulike fenomen. Det hevdes også at forskere fra sosialt dominerende grupper har mindre interesse av å avsløre maktforhold og falsk bevissthet, fordi de tjener på at status quo opprettholdes. På denne måten står standpunktteori i en kritisk teoritradisjon; forskning bør ha som formål å utfordre ujevn fordeling av makt og løfte frem perspektivene til undertrykte grupper.

I praksis innebærer standpunktteori at forskeren presiserer hvordan tilhørigheten til en viss sosial posisjon gjør vedkommende i stand til å oppnå en viss type innsikt. Det er imidlertid ikke nok å tilhøre en marginalisert gruppe; standpunktene oppnås gjennom systematisk refleksjon over egen posisjon og måten dette påvirker forskningsprosessen. På denne måten vil mange feministiske standpunktteoretikere hevde at det ikke er tilstrekkelig å være kvinne; det er den feministiske posisjonen og analysen som muliggjør overskridende og frigjørende forskning på kvinners levekår.

Kritikk av standpunktteori

Standpunktteori har blitt kritisert for å mangle kriterier for når en sosial posisjon hevdes å ha forrang fremfor en annen. Videre har feminister som Kimberlé Crenshaw hevdet med utgangspunkt i interseksjonalitet at det ikke finnes én universell kvinneposisjon; kvinner har ulik posisjonering i makthierarkiet, avhengig av forhold som for eksempel rase, etnisitet og seksuell orientering. Det har også blitt hevdet at undertrykte grupper, i kraft av sin undertrykte posisjon, er dårligere i stand til å forstå de dominerende arenaene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Cathrine Holst, «Hva er feminisme», Universitetsforlaget, 2017
  • Sandra Harding, «Whose Science? Whose Knowledge? Thinking from Women's Lives», Open University Press, 1991.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg