Sommertid er en forskyvning av klokketiden i forhold til normaltiden, vanligvis gjennomført i sommerhalvåret, for å oppnå en arbeidsmessig og helsemessig sett bedre utnyttelse av døgnets lyse timer.

Ideen til en slik forskyvning ble fremsatt allerede i 1784 av Benjamin Franklin, men i praksis ble den først prøvd under første verdenskrig, til å begynne med i noen av de krigførende land (Tyskland, Storbritannia, Frankrike), deretter også i flere andre land, blant dem Norge. I mellomkrigsårene hadde man ikke sommertid, men under andre verdenskrig ble den på nytt innført i en rekke land, i enkelte land til og med i utvidet omfang; Storbritannia hadde således i 1941–47 to timer sommertid i sommerhalvåret og én time i vinterhalvåret.

I Norge ble sommertid gjennomført i 1916, 1940, 1941, 1942 (permanent fra høsten 1940 til høsten 1942), 1943, 1944, 1945, 1959, 1960, 1961, 1962, 1963, 1964 og 1965. Spørsmålet om fortsatt gjennomføring av sommertid her i landet var sterkt omstridt, og i mai 1965 vedtok Stortinget at dette året foreløpig skulle være det siste.

I 1980 ble sommertid på nytt innført i Norge, og følger nå sommertid i EU. Klokken stilles én time frem kl. 02.00 siste søndag i mars og én time tilbake kl. 03.00 siste søndag i oktober.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.