traktvind

Når luft strømmer gjennom en forsnevring i terrenget, blir den presset sammen. Når lufta kommer ut på andre siden av trakten, utvider den seg igjen. Dette skaper trykkforskjeller mellom inngangen og utgangen til trakta. Denne trykkforskjellen skaper en akselerasjon gjennom trakta, med sterkest vind der trakta utvider seg, siden trykket er lavest her.

Fralandsvind om vinteren i Norge har gjerne sterke vinder i fjorder, daler og sund. Den sterke vinden, særlig i utgangen av fjordene, kan bli mye sterkere enn trykkfeltet i utgangspunktet skulle tilsi. Dette kan skape alvorlige problemer for fiskere og annen båttrafikk som ferdes i slike fjordmunninger. I Finnmark har alle værrelaterte båtforlis de siste 30 årene oppstått i forbindelse med slik sterk traktvind ut Rognsundet i Vest-Finnmark.

Tradisjonelt sett har man trodd at den sterkeste vinden kom i midten av en trakt, der arealet var minst. Dette skyldtes at man har brukt en forenklet teori (venturieffekten) til å forklare samme fenomen som man observerer på væsker i rør, med det man observerer i atmosfæren. Dette viser seg ikke å stemme med observasjoner og erfaringer, siden bildet er mer komplisert i atmosfæren enn i et rør med væske. Hovedårsaken er at trykket blir lavere i utgangen av trakten i atmosfæren, mens det i et rør er lavest trykk, der arealet er minst.

• Fjellbølger
• Vind