flygende slanger

Artikkelstart

Flygende slanger er en slekt av slanger i familien snoker, underfamilie Ahaetuliinae. Flygende slanger omfatter fem arter som er utbredt i det tropiske lavlandet i sørlige og sørøstlige deler av Asia, fra India til Indonesia. Kroppen er slank, og totallengden ligger mellom 60 og 120 cm. De er stort sett dagaktive, og føden består av øgler, gnagere, amfibier, fugler og flaggermus. Formeringen skjer ved egglegging, men vi vet forholdsvis lite om deres levevis. Giften er svak og fører sjelden til alvorlige forgiftninger hos mennesker.

Faktaboks

Også kjent som

Praktsnoker

Chrysopelea

Glideflygning

Det meste av livet tilbringer de i trekronene, og de kommer sjelden ned på bakken.

De flygende slangene er de eneste virveldyrene uten lemmer som har evne til å glidefly. Andre glideflygende virveldyr benytter seg av ulike hudfolder for å få oppdrift, mens de flygende slangene oppnår oppdrift kun ved å flate ut selve kroppen til det dobbelte av normal bredde. Før de tar av, henger de loddrett etter halen fra en greinspiss, med hals og hode bøyd oppover som bokstaven J. De bruker så forkroppen til å sette seg i bevegelse, utvider lynraskt kroppens bredde og svever gjennom luften med bølgende bevegelser. De lander i et annet tre eller på bakken.

Hensikten med glideflukten er trolig å unnslippe en fiende eller å forflytte seg gjennom skogen uten å måtte ned på bakken. Av og til kan de også glidefly for å finne et bytte. De minste artene ser ut til å kunne fly lenger enn de større, tyngre artene.

To vanlige arter er gyllentreslange C. ornata og paradistreslange C. paradisi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg