Heterodon nasicus, Whiteside County, Illinois
Heterodon nasicus, vestlig trynesnok.
Heterodon platirhinos, Missouri
Heterodon platirhinos, østlig trynesnok

Trynesnoker er en slangeslekt i familien snoker, underfamilie Dipsadinae. Slekten inneholder fire arter (tre arter dersom den meksikanske trynesnoken bare regnes som en underart av vestlig trynesnok). De er utbredt i Nord Amerika, fra det sørlige Canada til det nordlige Mexico. Navnet har de fått på grunn av den oppbøyde snuten, som er en tilpasning til graving i sand.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Heterodon
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1801

Totallengden blir inntil 120 centimeter. Ved fare blåser de seg opp, spiller ut nakkehuden som en kobra og hveser kraftig. Hvis dette feiler, spiller de død. De er populære som hobbydyr og karakteriseres som ufarlige på grunn av at giften er svak, men det er kjent flere tilfeller hvor bitt har ført til sykehusinnleggelse.

Beskrivelse

Trynesnokene er vanligvis 60 til 80 centimeter lange, men totallengden kan variere fra 30 til 120 centimeter. Halen er kort. Kroppen er kraftig, og det er bare en svak innsnevring mellom kropp og hode. Alle artene har en karakteristisk oppoverbøyd snute (tryne), som sannsynligvis er utviklet for å grave i sand. Fargene kan være svært variable. Den vestlige trynesnoken H. nasicus er ofte sandgrå med svarte og hvite tegninger, mens den østlige trynesnoken H. platirhinos kan opptre i mange forskjellige fargekombinasjoner.

Utbredelse

Slekten er utbredt i Nord-Amerika, fra det sørlige Canada til det nordlige Mexico.

Habitat

De forekommer helst på sandgrunn, for eksempel på prærier, buskmark, halvørken og beitemarker. Høydegrensen går 2500 meter over havet.

Atferd

Trynesnokene har en noe spesiell trusselatferd når de utsettes for fare. De har evnen til å utvide de fremste ribbeinene slik at halsen utvides på samme måte som hos kobraene. Når de føler seg truet, løfter de hodet fra bakken, utvider nakkehetta og hveser høylytt. Noen ganger kan de også hogge etter fredsforstyrreren, men de biter sjelden. Dersom denne strategien ikke virker, kan de rulle seg over på ryggen med gapende munn og tungen stikkende ut, mens de spiller død. Iblant kan de også utskille et illeluktende sekret fra kloakkåpningen, som vil avskrekke de fleste bytteetere fra å spise slangen.

Føde

Amfibier spiller en viktig rolle i trynesnokenes diett. Den østlige trynesnoken har spesialisert seg på padder og er immun mot paddenes gift. Gnagere og øgler inngår også til en viss grad i næringsvalget. De forstørrede tennene bakerst i overmunnen hjelper dem å holde på byttet.

Formering

Trynesnokene legger egg. Paringstiden varer fra februar til august, avhengig av art og lokalitet. Kullene består av 4 til 40 egg som plassere i hulrom på bakken. Etter 55 til 60 dager klekkes ungene, som ved klekking har en totallengde på 13 til 23 centimeter.

Gift

Bitt av vestlig trynesnok, Heterodon nasicus
Bitt av vestlig trynesnok, Heterodon nasicus
Lisens: CC BY SA 3.0

Artene i denne slekten regnes som ufarlige for mennesker, og de er svært populære som hobbydyr. De mangler gifttenner foran i munnen slik som hoggormene og giftsnokene har. I stedet har de forstørrede tenner bakerst i overkjeven, og disse er forbundet med en kjertel, Duvernoys kjertel, som produserer et svakt giftig spytt. Et bitt fra en trynesnok kan gi sterke smerter, hevelser, væskefylte blemmer, misfarging av huden og arrdannelse. Ingen dødsfall er kjent, men det er registrert sykehusinnleggelser som følge av bitt fra trynenoker.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

trynesnoker
Heterodon
GBIF-ID
2443826

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg