skogrotter

Skogrotter er en gruppe smågnagere i hamsterfamilien. Det er 27 arter i fire slekter som går under dette navnet. De lever i Nord- og Mellom-Amerika.

Faktaboks

også kjent som:

woodrats

slektene Neotoma, Nelsonia, Hodomys og Xenomys i gruppen Neotomini

Skogrotter er plassert i gruppen Neotomini i underfamilien Neotominae. Den største slekten er Neotoma med 23 arter, mens de tre andre slektene (Nelsonia, Hodomys og Xenomys) har 1–2 arter hver.

Artene i slekten Neotoma er de klassiske woodrats eller pack rats i USA. Pack rats er blitt oversatt til pakkerotter på norsk, men «stuerotter» kan være mer dekkende, i betydningen stue vekk eller hamstre. I amerikansk litteratur brukes pack rat som kallenavn på personer som samler og oppbevarer unødvendige ting.

Beskrivelse

Neotoma-artene er temmelig store smågnagere og blant de største i Amerika. Den største arten, buskhaleskogrotte Neotoma cinerea, kan veie inntil 600 gram. Kroppslengden kan bli inntil 25 centimeter og halelengden 22 centimeter. I hele gruppen er dvergskogrotte Nelsonia neotomodon minst, med kroppslengde inntil 12 centimeter, halelengde 12 centimeter og vekt 55 gram.

Felles for alle artene er at de ligner ganske mye på den velkjente brunrotta. Snuten er spiss med lange værhår, øynene er relativt store og svarte, ørene er store og nakne og halen er omtrent like lang som kroppen. Halen er imidlertid pelskledd. Buskhaleskogrotte har spesielt lang pels på sin tofarga hale. Pelsfargen på ryggen varierer fra brun til grå, ofte gulbrun. Buken er kvit.

Levevis og utbredelse

Neotoma-artene lever i tørre landskaper i det sørlige-sentrale USA, i Mexico og i det nordlige Mellom-Amerika. Buskhaleskogrotte har videst utbredelse, den lever fra New Mexico til langt nord i Canada. Disse artene lever i mange ulike habitater, fra skog og krattskog til tørre grassletter og ørken. Flere arter foretrekker bratte fjell og daler, de lever i fjellsider, klipper og ur. De tre andre slektene er endemiske for Mexico og har en begrenset utbredelse i høyereliggende områder. De lever i ulike typer skog og krattskog.

Alle skogrotter er antatt å være nattaktive. De lever for det meste av plantekost; blader, frukt, nøtter, røtter, blomster, bark og kaktus. Variasjonen i planteføden er stor. I det minste enkelte arter spiser av og til også virvelløse dyr. De har kinnposer til å transportere mat i og hamstrer både mat og uspiselige gjenstander. Det er uklart hvorfor de samler og hamstrer unyttige gjenstander, kan de være statussymboler? De er spesielt glade i skinnende gjenstander, som de «stjeler» så snart anledningen byr seg.

De bygger reir av kvister, greiner, småsteiner og mye annet de kan finne. Reiret bygges i fjellsprekker, under steiner eller trerøtter, eller i andre skjulesteder. Det kan bli veldig stort og inneholde flere rom, både soverom og lagerrom for maten som hamstres. Skogrotta urinerer gjerne oppå reiret, og urinen bidrar til å bevare det i tørre omgivelser. Dermed kan reiret og dets innhold forbli intakt og uforandret i tusenvis av år, og forskere kan bruke det til å rekonsturere vegetasjonstype og klima på den tiden det ble bygget.

Én art er klassifisert som kritisk truet (CR) på rødlista, fire er sterkt truet (EN), én er sårbar (VU) og tre nær truet (NT).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Pardinas, U.F.J., Myers, P., Léon-Paniagua, L., Ordonez Garca, N., Cook, J.A., Krystufek, B., Haslauer, R., Bradely, R.D., Shenbrot, G.I. & Patton, J.L. 2017. «Family Cricetidae (true hamsters, voles, lemmings and new world rats and mice». S. 204-535 i Wilson, D.E., KLacher, T.E. Jr. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of mammals of the world. Vol. 7. Rodents II. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg