sivspurv

Sivspurven er 14–16,5 cm lang, omtrent så stor som en gulspurv, og veier 10–28 gram. Den har brun- og svartspettet overside og gråhvit underside med varierende grad av brunlige spetter. Hannen har svart hode og strupeflekk, hvit skjeggstripe og hvitt bånd rundt nakken. Hunnen er beigehvit midt på strupen, og har svarte underskjeggstriper.

Sangen er et enkelt og kort «sripp-srip-sriia-srrissriisrii».

Sivspurven er hovedsakelig frøspiser, men i hekkesesongen er hovedføden invertebrater. Ungene fôres med insekter og edderkoppdyr.

Reiret, som bygges av hunnen i mai-juli, plasseres på eller nær bakken. Det består av strå, mose og plantestengler og fôres med fint gress og dyrehår. De 4–5 eggene er gjerne olivenbrune eller lyslilla med enkelte mørke flekker og snirkler. De ruges av begge kjønn i 12–15 dager. Ungene blir flygedyktige etter 9–12 dager. I Norge er det trolig som oftest kun ett ungekull, men lenger sør i Europa er det vanlig med både 2 og 3 ungekull per sesong.

Sivspurven kan av og til få besøk av gjøken som legger sitt egg i sivspurvreiret. Dette er også kjent i noen få tilfeller fra Norge. Sivspurven er imidlertid svært dyktig til å kjenne igjen gjøkegget og det blir da gjerne kastet ut av reiret.

Sivspurven forekommer i hele Europa og Nord- og Sentral-Asia til Stillehavet. Arten inndeles gjerne i 20 underarter.

I Norge treffer man sivspurven i våtmarker både i fjellet og i lavlandet.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 antatt å bestå av 200 000–500 000 par. Sivspurven er klassifisert som livskraftig (LC) i den norske rødlista. Arten er heller ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Sivspurven er overveiende trekkfugl, men enkelte overvintrer langs sørnorske kyster. De fleste norske sivspurver overvintrer i Sørvest-Europa.

• buskspurver (buskspurvfamilien)

• BirdID: Faktaside om sivspurv