Koloni av sebramuslinger av Shirley SM, Kark S. CC BY 2.5

Sebramusling, art av muslinger i familien Dreissenidae, med usedvanlig stor spredningsevne. Den lever både i ferskvann og brakkvann, og kan gjøre stor skade ved å tette igjen vannrør og maskiner, feste seg til båter eller undersiden av kaianlegg.

Sebramuslinger blir mindre enn 5 cm lange. De fester seg til underlaget med byssustråder, slik man finner hos blåskjell. Det er en uvanlig egenskap hos ferskvannsmuslinger. Voksne muslinger produserer store mengder egg, som klekker til veligerlarver, som igjen slår seg ned og fester seg med byssustråder. De kan danne tette matter, som er vanskelig og fjerne, f. eks. i vannrør. Det kan sitte flere tusen muslinger pr. kvadratmeter. De lever av mikroorganismer i plankton, som de filtrerer fra vannet.

Arten hører opprinnelig hjemme i Svartehavet og Det kaspiske hav. Derfra har den spredt seg til mange nye lokaliteter. Tidlig på 1800 – tallet ble den funnet Storbritannia og Nederland, og har spredt seg til de fleste land i Europa. Den er påvist i Østersjøen, og kom til Mälaren i Sverige i 1920.

Senere har arten spredt seg til USA og Canada, hvor den antagelig kom med ballastvann i 1986. Der gjør den stor skade bl.a. i de store innsjøene og i flere elver. Muslingene lever av plankton og representerer en konkurranse for andre muslinger og fisk som har basert sitt næringsopptak på det.

Sebramusling er ikke funnet i Norge. Antagelig er det bare et tidsspørsmål før den dukker opp på Østlandet i forbindelse med felles vannveier med Sverige. Ifølge Artsdatabanken er dette blant de fremmede arter som er  Norsk svarteliste.

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.