rase (historisk bruk)

Rase er et begrep som historisk har blitt brukt for å skille mellom menneskegrupper etter biologisk opphav. Det finnes biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, men det finnes langt mer variasjon innen geografiske grupperinger av mennesker enn det finnes på tvers av disse grupperingene. Ideen om at menneskene lar seg inndele i raser har derfor lite for seg.

Tidligere raseinndelinger og benevnelser som ble utgitt for å være nøytrale vitenskapelige klassifikasjoner, har gjerne vist seg å romme kulturelle normer, vurderinger og maktinteresser.

Forskjellsbehandling og diskriminering som tar utgangspunkt i biologiske forskjeller eller ideen om disse kalles rasisme.

Historisk bruk

Tidligere regnet man med tre hovedraser, den mongolske, den negroide og den kaukasoide, på den tid populært kalt henholdsvis den gule, den svarte og den hvite rase.

I realiteten representerer de alle bare varianter av menneskets hudfarge, som er lys brun.

  • Den mongolske rase skulle være karakterisert foruten ved sin gulige hudfarge blant annet ved glatt hår, som er rundt i tverrsnitt, og ved en hudfold som får øyespalten til å virke skjev.
  • Den negroide rase skulle være kjennetegnet ved mørk hudfarge, kruset hår som er flatt i tverrsnitt, og brede lepper.
  • Den kaukasoide rase skulle være kjennetegnet ved sitt sparsomme hudpigment, derav betegnelsen «hvit». Mye tyder på at denne hudfargen er fremkommet ved gradvis tap av arveanlegg for hudpigment, og at også lyshudede menneskers stamfedre har vært atskillig mørkere i huden.

Man anså også da at mongolske folkegruppe dominerte i Asia. Videre skulle den prekolumbiske befolkning i Nord- og Sør-Amerika, altså den befolkningen som var der før Kristoffer Columbus kom dit i 1492, samt inuitene høre til denne gruppen.

Den negroide folkegruppe ble regnet først og fremst som hjemmehørende i Afrika. Spesielle undergrupper av denne skulle være blant andre khoi-khoi, san og kongopygmeer.

Den kaukasoide folkegruppe var likeledes knyttet til Europa og tilstøtende del av Sør-Asia, men også ved utvandring spredt til store deler av verden. I Europa anså man at det var en gradvis overgang fra mørkere middelhavsfolk til blonde nordboere.

Flere raseinndelinger

Systemene for inndeling i raser varierte betydelig. Stanley Marion Garn var for eksempel kritisk til å dele inn menneskene etter ytre trekk, og tok heller utgangspunkt i populasjonsbiologi. Således inndelte for eksempel Garn menneskeheten også i tre hovedraser, men delte så disse videre inn i i alt ni geografiske raser og 32 mindre, lokale raser.

Disse ni var:

  1. amerikansk urbefolkning
  2. den polynesiske rase
  3. den mikronesiske
  4. den melanesiske
  5. den australske
  6. den asiatiske, som omfatter kysten fra Japan til Indonesia, det sørøstlige Asia, tibetanere, nordkinesere og mongoler i snevrere forstand
  7. den indiske
  8. den europeiske
  9. den afrikanske.

Den sistnevnte skulle, i likhet med de øvrige åtte, omfatte tallrike varianter. Foruten disse avgrensede raser skulle det finnes en rekke andre grupper fremkommet ved blandinger, for eksempel den «amerikanske neger» og forskjellige populasjoner, spesielt i Latin-Amerika, men også i store deler av den øvrige verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Joachim Julvik

Det skrives at det ikke er avvik i dnaet på tvers av befolkningsgruppene. Men i og med at europpeere har 3-4% neanderthaler dna i oss og asiatere har 5-6% denisova dna i seg. Afrikanere har jo ikke det, så hvordan kan påstandene om at det ikke er genetisk forskjellen bestå, eller er det slik at neanderthalere og denisovaer også er innenfor at vi er alle samme rase?

skrev Joachim Julvik

Ikke rasistisk ment, blir jo sånn at med det så finnes ikke hunderaser men kun utseende variasjoner av ulver. Fantes jo ikke hunder før mennesket oppsto, i og med vi avlet dem fram fra ulver.

svarte Audun Rugstad

Takk for innspillene, artikkelen er under arbeid. Hilsen Audun i redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Evolusjonsbiologi

Kjetil Lysne Voje
Ph.d., Universitetet i Oslo