Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Raking, preparering og konservering av fet fisk (ørret, sik, røye) ved en kombinasjon av selvoppløsning (autolyse) og gjæring (fermentering) forårsaket av naturlig tilstedeværende enzymer og melkesyrebakterier. Prosessen kontrolleres ved nitid renslighet av fisk og redskap, tilsetning av 6–8 % salt og eventuelt litt sukker, lav temperatur (5–8 °C) og fravær av oksygen ved at fisken legges tett med buken opp under press i krukke, butt eller bøtte. Moden etter 2–3 måneder. Spises som den er, i eldre tider også glostekt og kokt. Varianter forekommer i cirkumpolare strøk og i Sørøst-Asia. Raket fisk kalles i historiske kilder suurfisk (Norge, Sverige), gravfisk (Sverige), rakfisk (Norge). Se også graving.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.