Blyoksider er kjemiske forbindelser mellom bly og oksygen. De tre viktigste blyoksidene er bly(II)oksid, bly(IV)oksid og bly(II,IV)oksid (mønje).

Bly(II)oksid

Bly(II)oksid (blyglette) har kjemisk formel PbO. Bly(II)oksid er den viktigste blyforbindelsen og eksisterer både som en gul (massicot) og en rød (litargo) modifikasjon. Den røde modifikasjonen er den stabile ved alminnelig temperatur, men den gule formen kan beholdes i metastabil tilstand, da den omdannes langsomt til den stabile formen. Oksidet er lite løselig i vann.

Bly(II)oksid blir først og fremst brukt til fremstilling av akkumulatoplater. Til dette brukes fortrinnsvis såkalt svart oksid eller batterioksid. Det er et delvis oksidert bly som består av 60–80 prosent bly(II)oksid og resten fint fordelt metallisk bly.

Andre viktige anvendelser er fremstilling av blyglass, glasurer og emaljer, fernisser, glass- og metallkitt, til dekorasjon av keramikk-, porselen- og glassgjenstander, og som sikkativ for å gjøre linolje lettere tørrende.

Bruksgjenstander som er dekorert med bly(II)oksidholdige glasurer, emaljer eller farger, eller andre blyforbindelser, kan avgi farlige mengder bly til matvarer eller vin som oppbevares i dem. Det er derfor svært strenge regler for hvor mye bly som kan brukes til slike formål, og for hvor mye bly som ved gitte forsøksbetingelser kan lutes ut. Det antas at blyforgiftning fra drikke/matkar var utbredt i det gamle Roma.

Avledede forbindelser av bly(II)oksid ble tidligere kalt plumbitter.

Bly(IV)oksid

Bly(IV)oksid (blydioksid) har kjemisk formel PbO2 og er en mørkebrun forbindelse. Dioksidet er den mest stabile fireverdige blyforbindelsen. Bly(IV)oksid er praktisk talt uløselig i vann og lite løselig i syrer. Det avgir meget lett oksygen ved oppvarming, og i kjemiske reaksjoner virker det som et kraftig oksidasjonsmiddel. Derfor brukes det sammen med rødt fosfor i fyrstikkeskenes riveflate og i fyrverkeri. Bly(IV)oksid utgjør den positive polen i blyakkumulatoren. De sure egenskapene til blyoksider er mest utpreget for bly(IV)oksid. Forbindelsen danner salter som kalles plumbater, for eksempel heksahydroksoplumbater(IV), Me2[Pb(OH)6], der Me er et enverdig metall.

Bly(II,IV)oksid

Bly(II,IV)oksid kalles mønje og har kjemisk formel Pb3O4. Forbindelsen inneholder samme kation med to ulike oksidasjonstall, Pb(II) og Pb(IV). Disse atomene er systematisk fordelt i krystallstrukturen, og betegnelsen PbO2·2PbO for mønje kan lett gi feilaktig inntrykk at komponentene kan separeres. Bly(II,IV)oksid er et tungt, sterkt rødfarget pulver som fremstilles ved å gløde fint fordelt bly(II)oksid i luft ved ca. 500 °C.

Mønje kommer i handelen med noe forskjellig sammensetning, kornstørrelse og farge. Forbindelsen var lenge det mest brukte rustbeskyttelsesmiddelet for jern. Først i nyere tid har man gått over til andre, like effektive antirustmidler. Mønje har også vært brukt til fremstilling av kitt og glasurer, ved fyrstikkfabrikasjon og til fremstilling av permanentmagneter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg