De tre viktigste blyoksidene er bly(II)oksid, bly(IV)oksid og bly(II,IV)oksid eller mønje.

Bly(II)oksid PbO (blyglette), er den viktigste blyforbindelsen og eksisterer både som en gul (massicot) og en rød (litargo) modifikasjon. Den røde modifikasjonen er den stabile ved alminnelig temperatur, men den gule formen kan beholdes i metastabil tilstand på grunn av at omdannelsen til stabil form er langsom. Oksidet er lite løselig i vann. Bly(II)oksid blir først og fremst brukt til fremstilling av akkumulatorplater. Til dette brukes fortrinnsvis såkalt svart oksid eller batterioksid. Det er et delvis oksidert bly som består av 60–80 % bly(II)oksid og resten fint fordelt metallisk bly. Andre viktige anvendelser er fremstilling av blyglass, glasurer og emaljer, fernisser, glass- og metallkitt, til dekorasjon av keramikk-, porselen- og glassgjenstander, som sikkativ for å gjøre linolje lettere tørrende m.m. Bruksgjenstander som er dekorert med bly(II)oksidholdige glasurer, emaljer eller farger eller andre blyforbindelser, kan avgi farlige mengder bly til matvarer eller vin som oppbevares i dem. Det er derfor meget strenge regler for hvor mye bly som kan brukes til slike formål, og for hvor mye bly som ved gitte forsøksbetingelser kan lutes ut. Det antas at blyforgiftning fra drikke/matkar var utbredt i det gamle Roma. Avledede forbindelser av bly(II)oksid kalles ofte plumbitter.

Bly(IV)oksid PbO2 (blydioksid), er mørkebrunt, og har tidligere vært gitt de meget feilaktige betegnelsene blyperoksid og blysuperoksid. Dioksidet er den mest stabile fireverdige blyforbindelsen. Det er praktisk talt uløselig i vann og lite løselig i syrer. Det avgir meget lett oksygen ved oppvarming og i kjemiske reaksjoner virker det som et kraftig oksidasjonsmiddel. Derfor brukes det sammen med rødt fosfor i fyrstikkeskenes riveflate og i fyrverkeri. Det utgjør den positive polen i blyakkumulatoren. De sure egenskapene er mest utpreget for bly(IV)oksid. Det danner salter som kalles plumbater, f.eks. heksahydroksoplumbater (IV) Me2[Pb(OH)6], der Me er et enverdig metall.

Bly(II,IV)oksid, eller mønje, Pb3O4, er et blandet valensoksid, dvs. det inneholder samme kation i to ulike oksidasjonstrinn, her Pb(II) og Pb(IV). Disse atomene er systematisk fordelt i krystallstrukturen, og betegnelsen PbO2·2PbO for mønje kan lett gi feilaktig inntrykk av mekanisk separerbarhet av komponentene. Det er et tungt, sterkt rødfarget pulver som fremstilles ved å gløde fint fordelt bly(II)-oksid i luft ved ca. 500 °C. Mønje kommer i handelen med noe forskjellig sammensetning, kornstørrelse og farge og var lenge det mest brukte rustbeskyttelsesmiddel for jern. Først i nyere tid har man gått over til andre, like effektive antirustmidler. Mønje har også vært/blir brukt til fremstilling av kitt og glasurer, ved fyrstikkfabrikasjon og til fremstilling av permanentmagneter av magnetplumbitt-typen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.