pasientrettighet

Med pasientrettighet menes en rettighet for den enkelte pasient (subjektiv rett). Det er vanlig å si at to vilkår må være oppfylt for å tale om rettigheter: Lov eller forskrift må gi kriterier for tildeling og utmåling av ytelser/tjenester, og når disse kriteriene er oppfylt, kan kravene ikke avslås med økonomiske begrunnelser. Rettighetene til pasientene kan klassifiseres i tre hovedgrupper: krav på å motta helsehjelp, krav i forbindelse med helsehjelpen, og rett til å klage på avgjørelser. En rettighet forutsetter dessuten at en annen/andre har en korresponderende plikt.

Rettigheter

Pasienter har blant annet rett til å få nødvendig helsehjelp i den kommunen de oppholder seg i og fra spesialisthelsetjenesten i den helseregionen de tilhører, rett til at helsehjelpen de mottar holder en forsvarlig standard, rett til å få informasjon om egen helsetilstand og behandling, rett til at opplysninger som helsepersonell får vite, ikke blir brakt videre (se taushetsplikt) uten særskilt hjemmel i lov for kunne gjøre det (se opplysningsrett og opplysningsplikt), og rett til innsyn i og å få kopi av egen journal (se innsynsrett).

Helsetjenesten eller helsepersonellet kan ikke sette en pasientrettighet til side selv om de av en eller annen grunn skulle finne det hensiktsmessig med mindre loven åpner eksplisitt for dette.

Plikter

Rettigheter som pasienter har, innebærer at bestemte andre har motsvarende plikter; for eksempel kommunene når det gjelder å gi primærhelsetjenester, staten når det gjelder å yte spesialisthelsetjenester, og helsepersonell når det gjelder konkret samhandling i behandlingssituasjonen med pasienter, for eksempel å gi helsehjelp av forsvarlig standard (forsvarlighet). De som er pålagt å yte en tjeneste, er forpliktet til å sørge for at det finnes tilstrekkelige økonomiske ressurser til at tjenestene kan ytes.

Lovgivningen

Rettighetene har vokst frem, særlig fra 1980-årene, dels via domstolsavgjørelser og dels gjennom lovgivning, det vil si forskjellige særlover som blant annet gjelder kommuner, sykehus og helsepersonell, og som påla helsetjenesten og helsepersonell plikter. Pasientens rettigheter var da formulert indirekte i det de fremsto som plikter på helsetjenestens og helsepersonellets hånd. Dette er nå endret gjennom en egen lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) som formulerer pasientenes krav som eksplisitte rettigheter. Disse rettighetene finner vi i stor grad igjen som korresponderende plikter i kommunehelsetjeneste-, spesialisthelsetjeneste- og helsepersonelloven.

Klageinstanser

Pasienter som mener de ikke får eller ikke har fått oppfylt de rettighetene de har krav på etter loven, kan ta det opp med Helsetilsynet i fylket. Dette organet skal føre tilsyn med at helsevesenet og helsepersonellet oppfyller sine plikter.

I de fleste fylkene er det også pasientombud som har til oppgave å opprette kontakt mellom pasient og helsetjenesten i forbindelse med misnøye eller klagesaker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg