person

Maske av Zevs
Replika.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

En person er et vesen som har en bestemt moralsk status, og dermed også bestemte rettigheter og plikter. Opprinnelig var person en betegnelse på den masken skuespillerne i antikken dekket hele hodet med, dernest rollen de spilte eller det mennesket de fremstilte. Nå brukes 'person' først og fremst om enkeltmennesker og individer.

Faktaboks

Uttale
persˈon
Etymologi
latin persona

Et spørsmål som har betydning både for moralfilosofi, rettsfilosofi og metafysikk er spørsmålet om hvilke egenskaper et vesen må ha for at det skal kunne karakteriseres som en person. Dette har betydning på grunn av rettighetene og pliktene som følger ved det å være en person. Spørsmålet om hva det vil si at noen er samme person over tid har også betydning for fordi det er vesentlig at den rette personen straffes eller belønnes for sine tidligere handlinger.

Hva en person er

Når filosofer stiller spørsmål om hva en person er, søker de å klargjøre hvilke egenskaper et vesen må ha for å være en person. Følgende setning må kunne fullføres:

X er en person, på tidspunkt t, hvis og bare hvis...

Dette er en vanskelig oppgave fordi for restriktive krav vil føre til at vesener som anses for å være personer ikke blir fanget inn i definisjonen. Definisjonen bør heller ikke være være for vid, og dermed innbefatte vesener som ikke anses å være personer.

Egenskaper som ofte blir foreslått er muligheten for selvbevissthet, evnen til å tenke rasjonelt, tenke moralsk og til å ta selvstendige, frie valg. Imidlertid vil fostre, små barn og personer med enkelte funksjonsnedsettelser mangle alle/eller noen av disse evnene. Dersom disse også skal kunne karakteriseres som personer kan dermed en mulig løsning være å si at de ikke trenger faktisk å ha disse evnene, men at det er tilstrekkelig at de har hatt eller har mulighet for å utvikle dem. Det er likevel uklart om dette løser problemet.

Det kan hevdes at fostre har muligheten for å utvikle disse evnene, og at de derfor kan karakteriseres som personer. Men det er delte meninger om hvorvidt det er rimelig å hevde at et foster er en person. Videre er det fremdeles mennesker med enkelte funksjonsnedsettelser som da ikke vil kunne karakteriseres som personer.

Om personer finnes

Spørsmålet er om det faktisk finnes noe begrepet 'person' referer til. Det er i hovedsak to måter å besvare dette spørsmålet på. I følge reduksjonisme eksister personer, men de er et resultat av og består av sine mentale/psykisk og fysiske tilstander. De er ikke noe mer enn dette. Shoemaker trekker en parallell til et kjent eksempel med en statue og leire. En statuen kan bestå av, og være et resultat av, leire. Statuen eksister ikke som noe adskilt fra leiren den er laget av. Likevel er ikke statuen identisk med leiren. Statuen slutter å eksistere hvis den smeltes, men leiren vil fortsatt eksistere. På samme måte er en person et resultat av, og bestående av, sine psykologisk og fysiske tilstander.

Anti-reduksjonisme vil derimot hevde et personer er noe mer enn sine psykologiske og fysiske tilstander.

Synet på hva en person er kan også påvirkes av hvorvidt en oppfatter tid som en egen dimensjon eller ikke. Fire-dimensjonalisme er påvirket av relativitetsteorien, og hevder at objekter som eksister i tid har ulike temporære deler på ulike tidspunkt. En person vil dermed være en samling av ulike temporære deler.

Om personer er den over tid

Mennesker forandrer seg. Et menneske på 40 år har gjerne ikke samme ønsker, meninger og verdier som hun hadde da hun var 18 år. For noen mennesker er disse forandringene mer dramatiske enn for andre. Et eksempel kan være en tidligere kriminell som har endret seg, og som nå er en viktig ressurs for sitt lokalsamfunn. Også kroppene forandrer seg med aldring eller skader. Likevel synes det rimelig å hevde at personen, som nå er 40 år, er den samme personen som den som en gang var 18 år. På hvilket grunnlag man kan hevde dette er et spørsmål som kan formuleres på følgende måte:

Hvis x er en person ved tidspunkt t1 og y er en person ved tidspunkt t2, hva er forutsetningene for at x kan være identisk med y?

Spørsmålet må formuleres noe annerledes om man tar utgangspunkt i fire-dimensjonalisme, men svaralternativene vil være like.

Samme kropp

Det er ulike oppfatninger om hvordan dette spørsmålet skal besvares. Et mulig svar er at x er den samme personen som y hvis og bare hvis x og y har samme kropp. Det er imidlertid noen utfordringer ved dette svaret. Kroppen forandrer seg, og cellene i kroppen skiftes ut. Det kan hevdes at kroppen til 40 åringen ikke er den samme som kroppen til den tidligere 18 åringen, på grunn av disse utskiftningene. For å svare på denne utfordringen er det mulig å hevde at det som menes med at x og y har samme kropp, er at det har vært en kroppslig kontinuitet tilstedet. Kroppen til 40 åringen har vært gjennom en historisk endring, fra hun var et befruktet egg i sin mors mage, til hun ble en dame på 40 år. I denne historiske endringen inngår også 18 åringen. Dette gir grunnlag for å si at 18 åringen er samme person som 40 åringen.

Ikke alle er enig i at samme kropp er et godt kriterium for å si at x og y er samme person. I noen tilfeller kan et menneske endre seg så dramatisk at vedkommende ikke lengre oppfattes som den samme personen som hun var. Det kan også tenkes at det i fremtiden vil være mulig å overleve ved å laste opp personligheten til digital form.

Samme minner

Et annet mulig svar er at x er den samme personen som y hvis og bare hvis x og y har samme minner. Dette var en løsning som alt ble foreslått av filosofen John Locke på 1600-tallet. En innvending mot dette forslaget er at det finnes eksempler på at mennesker har mistet hukommelsen, uten at dette har ført til noen endring i holdninger og oppførsel overfor andre. Mindre hukommelsestap er gjerne mer vanlige, for eksempel hvis noen drikker for mye alkohol og derfor glemmer det de gjorde da de var fulle. Spørsmålet blir da om personen som knuste et vindu i fylla er den samme personen som nå er edru, og som har glemt det som skjedde.

Samme psykologi

En mulig løsning er å erstatte samme minne med samme psykologi. Da blir x og y samme person hvis og bare hvis x og y har samme psykologi. Et menneske kan endre meninger, verdier, tanker og holdninger, og det kan dermed synes som at 40 åringen ikke har den samme psykologi som 18-åringen. Derfor kan svaret modifiseres til at det er psykologisk kontinuitet mellom 18-åringen og 40-åringen. 18-åringen er altså en del av 40 åringens psykologisk historie. Det er likevel utfordringer med denne løsningen. For det første er det uklart hva det innebærer at noen har samme psykologi. Og hvis det å ha samme psykologi innebærer at man har visse kognitive evner, så kan det synes som at for eksempel små barn ikke kan karakteriseres som personer.

Samme-kropp og samme-psykologi er de to hovedteoriene om personlig identitet over tid, og det har blitt fremmet ulike forslag på hvordan disse teoriene kan modifiseres og eventuelt kombineres. En annen løsning som er mindre populære i dag enn det den en gang var er i hevde at x og y har samme sjel.

I debatten om personlig identitet over tid er det vanlig å trekke inn eksempel fra litteratur, tv-serier og film, da særlig innen science fiction sjangeren. Hvis teleportering en gang blir mulig, som i Star Trek, vil den personen som blir transportert fra Bergen være den samme personen som den som kommer ut i Oslo? Hvis hjernetransplantasjon blir mulig i fremtiden, og Per bytter kropp med Ole: Hvem vil være Per? Hvem vil være Ole?

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kind, Amy (2015). "Persons and Personal Identity". Cambridge: Polity Press.
  • Korfmacher, Carsten (2022). "Personal Identity". Internet Encyclopedia of Philosophy. https://iep.utm.edu/person-i/#SH1b
  • Lewis, David (1976) "Survival and Identity", i A. Rorty (red.), The Identities of Persons, Berkeley,CA: University of California Press.
  • Locke, John (1975)." An Essay Concerning Human Understanding". red. P. Nidditch, Oxford: Clarendon Press (originalt verk, 2versjon, først utgitt i 1694).
  • Lowe, E. Jonathan (1991), “Real Selves: Persons as Substantial Kinds,” i Cockburn red. (1991), ss. 87-108
  • Olson, Eric T. (1997)." The Human Animal: Personal Identity Without Psychology". Oxford: Oxford University Press.
  • Olson, Eric T. (2019). "Personal Identity", Stanford Encyclopedia of Philosophy. https://plato.stanford.edu/entries/identity-personal/
  • Parfit, Derek A. (1971), “Personal Identity”. The Philosophical Review, Vol. 80, No. 1, 3-27
  • Parfit, Derek A. (1984)." Reasons and Persons". Oxford: Oxford University Press
  • Shoemaker, Sydney (1970), “Persons and Their Past,” American Philosophical Quarterly, Vol. 7, No. 4, 269-85
  • Shoemaker, Sidney & Swinburne, Richard (1984), Personal Identity Oxford: Blackwell.
  • Snowdon, Paul F. (1991), “Personal Identity and Brain Transplants,” in Cockburn red. (1991), ss. 109-26.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg