Person var opprinnelig betegnelse på den masken skuespillerne i antikken dekket hele hodet med, dernest den rolle de spilte, det mennesket de fremstilte. Nå brukes person om enkeltmenneske, individ, i alminnelighet; også om diktet skikkelse i et litterært verk.
I filosofien betegner person mennesket som enkeltvesen med henblikk på dets særpreg som individ.
Boëthius definerer person som en individuell substans av fornuftig natur. John Locke definerer person som et fornuftsvesen som har selvbevissthet, og som oppfatter seg selv som et individ med kontinuerlig eksistens i tid. En person kan også ifølge Locke oppfatte seg selv som «gjenstand for lov, lykke og lidelse». Immanuel Kant legger hovedvekten på bevisstheten om ansvar for egne handlinger. Fordi en person er en som kan holde seg selv ansvarlig under loven, er en person også noe som er verdt respekt.
En moderne filosof som Peter F. Strawson mener at begrepet person er et logisk primitivt (udefinerbart) begrep, som er slik at egenskapsord både fra bevissthetens verden (for eksempel gjerrig) og kroppens verden (for eksempel tykkfallen) nødvendigvis har anvendelse på enhver person.
Personbegrepet har fått fornyet aktualitet gjennom vår egen tids biomedisinske etikk hvor forestillingen om det enkelte individs «personlige integritet», og det derav følgende krav om respekt for personer, i dag har en fundamental betydning.
Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.