dekningsloven

Dekningsloven er en norsk lov som regulerer kreditors dekningsrett overfor en debitor. Dekningsloven regulerer hva kreditorer kan ta beslag i ved en eventuell konkurs, utlegg, ved gjeldsforhandling og offentlig skifte av insolvent dødsbo (det vil si der det ikke er nok midler i dødsboet til å dekke forpliktelsene til den som er død). Dekningsloven utgjør de materielle reglene ved konkurs, mens konkursloven behandler de prosessuelle reglene ved konkurs.

Hovedregelen i dekningsloven er at kreditor kan ta beslag i det skyldneren eier på det tidspunktet beslaget gjøres, i tillegg til andre goder skyldner har som kan omdannes til penger, som for eksempel bruksrettigheter, utleierettigheter, panterettigheter m.m. Loven inneholder også reguleringer av hva kreditor ikke kan tas beslag (beslagsforbud), som skyldners rett til nødvendig inntekt, personlige eiendeler og bolig.

Dekningsloven ble utarbeidet og vedtatt samtidig med konkursloven i 1984. Før dekningsloven og konkursloven ble vedtatt gjaldt lov om Concours og Concoursboers Behandling fra 1863. De nye lovene har i stor grad lovfestet praksis knyttet til den gamle loven.