Konkursloven er en norsk lov som regulerer gjennomføringen av gjeldsforhandlinger og konkurs. Konkursloven inneholder de prosessuelle reglene for konkurs, mens dekningsloven inneholder de materielle reglene. Konkursloven har regler om når konkurs kan begjæres åpnet og hvordan konkursbehandlingen skal gjennomføres. Konkursloven behandler også åpning og gjennomføring av gjeldsforhandlinger. Reglene om gjeldsforhandling i konkursloven er frem til og med 2025 erstattet av den midlertidige loven om rekonstruksjon, se nærmere om dette i artikkelen om gjeldsforhandling.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om gjeldsforhandling og konkurs
Kortnavn
konkursloven
Forkortelse
kkl
Trådt i kraft
01.01.1986
Lovdata-ID
NL/lov/1984-06-08-58

Konkursloven og dekningsloven har opphav i samme utarbeidelse og vedtakelse fra 1984, og begge bygger på den gamle lov om Concours og Concoursboers Behandling fra 1863, i tillegg til praksis knyttet til denne loven.

Lovens innhold

Sentralt ved konkursloven og muligheten til å begjære åpning av konkursbehandling er det såkalte insolvensbegrepet. Med «insolvens» forstås at skyldneren ikke kan dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og at den manglende betalingsevnen ikke er forbigående (omtalt som vilkåret til «illikviditet»), samtidig som at skyldneren ikke eier verdier som kan dekke opp for forpliktelsene (omtalt som vilkåret til «insuffisiens»). Skyldneren må altså være betalingsudyktig over tid for å være insolvent. Gjeldsforhandlinger kan også åpnes etter konkursloven når skyldneren ikke kan dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og er dermed å regne som betalingsudyktig, uten at det er krav til at betalingsudyktigheten vedvarer over tid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg