Navaho eller navajo er et nordamerikansk urfolk. Ordet 'navaho' er modifisert fra et ord på tewa-språket som betyr 'dyrket mark'. Spanjolene kalte dem apache de navajó. Navahoene kaller seg imidlertid for dineh eller diné ('folket'). Navahospråket tilhører athapask-gruppen innen na-dene-språkene. 

Det er over 300 000 navahoer (2015). Ved siden av cherokee er de dermed den største urbefolkningen i Nord-Amerika. Navahoene bor på det største reservatet (Colorado Plateau) omgitt av fire fjell etter de fire kardinalretningene. Navaho holder imidlertid til på reservater i Arizona, New Mexico, Utah, California og Colorado, og en del bor spredt omkring i USA. 

Mellom 1100 evt. og 1500 migrerte navahoene fra Canada til deres nåværende territorium i den sørvestlige delen av USA. De var opprinnelig nomader som levde av jakt og sanking.

Etter kontakt med pueblo-kulturer i sørvest ble navahoene bofaste jordbrukere. De lærte også pottemakeri og veving. Tepper og sandmalerier laget av navahoer er fremstående eksempler på denne utvekslingen av kunnskap.

Etter langvarige kamper mot amerikanske regjeringstropper som endte med nederlag og tvangsflytting i 1864, ble navaho-nasjonen betraktelig redusert. Etter avtalen ('Navajo Treaty of 1868') i 1868, da de fikk sitt første reservat, var det ca. 12 000 navahoer igjen. Disse livnærte seg av saueavl, handel og  åkerbruk, og utviklet viktige binæringer som veving og sølvsmedarbeid. Olje ble funnet nær Shiprock i 1921, og olje og gass gir nasjonen gode inntekter.

Navahoene er organisert matrilokalt og i matrilineære klaner. Tradisjonelt ble navahoene styrt av naaat'áanii, 'de som taler', men som ikke hadde regulære møter i naachid. Avgjørelser ble fattet gjennom konsensus, ikke gjennom avstemninger.

Allerede i 1903 ble det gjort forsøk på å danne en navahoregjering, men først i 1923 var Navajo Nation Council (Navaho-nasjonens råd) en realitet. Dette rådet representerer nå stammen utad og har konsultativ funksjon overfor myndighetene i Washington. Innad har rådet overoppsyn med administrasjon, lov og rett. I første rekke skal det ta seg av stammens inntekter og fordele midlene på offentlige foretagender, for eksempel utdannelse og kapitalinvesteringer.

Navahoene deltok i stort antall i andre verdenskrig og gjorde seg meget godt bemerket, f.eks. i sambandstjenesten; navahospråket var en «kode» som japanerne aldri klarte å tyde. Navajo Code Talkers bidrog til å styrke selvfølelse og øke respekten for nasjonal egenart.

Ifølge navaho-filosofi har de passert tre verdener før de kom til den nåværende fjerde verden.

Et grunnprinsipp i praktisk navaho-tenkning er sa'ah naaghái bik'eh hózhóón, 'livets skjønnhet er skapt av anvendelse av læring som virker'. Den viser hvordan navahoene gjennom historien har lært av andre kulturer, og tilpasset tradisjoner og livsførsel ulike omgivelser og omstendigheter.

Målet med seremoniene er å opprettholde eller få tilbake hózhq, 'skjønnhet' eller 'harmoni' (jf. sa'ah naaghái bik'eh hózhóón ovenfor).

Mange kompliserte ritualer under ledelse av religiøse spesialister er forbundet med å kurere både fysisk og mental sykdom. Seremonien er et direkte svar på den angjeldende sykdommen.

I likhet med apache er en viktig seremoni for navaho pubertets-ritualet, kinaaldá, for piker. Det varer i fire dager hvor familie og venner deltar med sang, bønn og andre ritualer. Etter denne seremonien er piken klar for ekteskap.

I stedet for å bryte med gamle tradisjoner søker navahoene å videreføre de trekk som synes gangbare i dagens situasjon. Fremdeles anerkjennes de ca. 60 matriklaner som ekteskapsregulerende institusjoner, og seremonielt liv gis dramatisk uttrykk i helbredelsesriter og sanger ledsaget av de berømte sandmaleriene.

Imidlertid har navahoene hele tiden måttet kjempe for rettigheter. Deres stilling er fremdeles vanskelig, og i de senere årene har mange stått overfor trusselen om tvangsflytting. Befolkningspress og ressursmangel på hopi- og navaho-reservatene har ført til uoverensstemmelser mellom de to nasjonene, og amerikansk regulering av reservatsystemene bidrog til å intensivere konflikten. I 1992 ble det oppnådd en domsavgjørelse som i prinsippet ivaretar behovene til navaho og hopi.

  • Bailey, Garrick og Roberta Glenn Bailey. A History of the Navajos: The Reservation Years. Santa Fe, NM: School of American Research, 1986.
  • Goodman, James M. The Navajo Atlas: Environments, Resources, People and History of the Diné Bikeyah. Norman: University of Oklahoma Press, 1982. 
  • Iverson, Peter. The Navajo Nation. Albuquerque: University of New Mexican Press, 1981.
  • Kluckhohn, Clyde K.M. Navaho Witchcraft. Beacon Press. 1963.
  • Kluckhohn, Clyde K.M., Leonard McCombe og  Evon Z. Vogt. Navajo Means People. Cambridge, MA: Harvard University Press. 1951.
  • Ladd, John. The Structure of Moral Code: Navajo Ethics. Wipf & Stock Publishers. 2004.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.