Myrtevier har blankt grønne blader og de brune fjorårsbladene sitter fortsatt på. Besstrond i Vågå.
Myrtevier er en liten buskforma art i vierfamilien. Denne vieren finnes i åstrakter og fjelltrakter på baserik grunn i store deler av Norge. Karakteristisk for myrtevier er de stive og blankt mørkegrønne bladene, samt at fjorårets brune blader sitter igjen på buskene.
Buskene blir som regel opptil en meter høye. Årskvister er kastanjebrune og blanke. De noe eldre kvistene er gråbrune. Akselbladene er lansettforma og rundt en halv centimeter. Bladene er bredt elliptiske med små, spisse tenner i bladkanten. Bladene er stive og på oversida er de blankt grønne. Ganske enestående for norske viere er at fjorårets, visne blader sitter igjen på kvistene nedenfor årets friske blader.
Myrtevier blomster før lauvsprett. Blomsteraksene er purpurrøde og har små blader på aksstilken. Hannaksenes pollenknapper er purpurrøde før de åpner seg og gule etterpå. Hunnaksenes fruktemner er også purpurrøde. Griffelen er lang og rødbrun med purpurrøde arr. Kapslene er fiolette med hvite hår. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.
Myrtevier vokser i myr og fuktig hei der grunnen er baserik. Arten er vanlig i fjellet i hele Norge der forholdene ligger til rette. Den finnes også spredt i åstrakter på sørsida av fjellet i Sør-Norge, men er sjelden på ytre deler av Vestlandet.
Myrtevier finnes i Nord-Europa og i Ural.
Myrtevier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.
Myrtevier, Besstrond i Vågå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.