Mosefunn er kulturminner som er funnet i torvmyrer, ved vannhull, sjøer og på andre fuktige steder. De skriver seg fra alle perioder av forhistorisk tid fra og med yngre steinalder til jernalder. Mosefunn er sjeldnere i vikingtid. På grunn av konserveringsforholdene i høymoser (torvmyrer) i Danmark er gjenstandene derfra ofte ualminnelig godt bevart.

Mosefunn består av alle slags redskaper, våpen, smykker og verdisaker. Sammensetningen varierer likevel fra de forskjellige perioder. Mosefunn kan være bortgjemte skatter som har vært forsettlig nedlagt, en sjelden gang tilfeldig tapte saker, men hovedmassen av funnene betraktes som ofre i forbindelse med en fruktbarhetskult. Offer-funnene for eksempel innbefatte matofre, menneskeofre (moselik) og halsringer, særlig fra yngre bronsealder og eldste jernalder.

I en særklasse står de store, eldre jernaldermosefunnene, som antas å være seiers- eller takkeofre etter krigstokt. De forekommer vesentlig i Jylland og på Fyn, de mest kjente er Hjortspring-, Thorsbjerg-, Nydam-, Vimose-, Kragehul- og Illerupfunnene. De rommer hundrevis av gjenstander, hovedsakelig våpen, men også båter, klær og smykker; sakene er spredt utover et større område og gjerne ødelagt før nedleggelsen. Mosefunn utgjør en av de viktigste funngruppene i Danmarks oldtid; de forekommer også ellers i det nordvestlige Europa.

I Norge betegnes mosefunn gjerne som myrfunn. Et par av våre eldste båtfunn er egentlig mosefunn, for eksempel Kvalsundfunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.