Mosefunn, myrfunn, betegnelse for oldsaker som har vært forsettlig nedlagt på fuktige steder, i torvmyrer, ved vannhull og sjøer. De skriver seg fra alle perioder av forhistorisk tid fra og med yngre steinalder, men er sjeldnere i vikingtid. På grunn av konserveringsforholdene i høymoser (torvmyrer) i Danmark er gjenstandene ofte ualminnelig godt bevart; de består av alle slags redskaper, våpen, smykker og verdisaker; sammensetningen varierer likevel fra de forskjellige perioder. Mosefunn kan være bortgjemte skatter, en sjelden gang tilfeldig tapte saker, men hovedmassen betraktes som ofre i forbindelse med en fruktbarhetskult og kan f.eks. innbefatte matofre, menneskeofre (se moselik) og halsringer, særlig fra yngre bronsealder og eldste jernalder. I en særklasse står de store, eldre jernaldermosefunn, som antas å være seiers- eller takkeofre etter krigstokt. De forekommer vesentlig i Jylland og på Fyn, de mest kjente er Hjortspring-, Thorsbjerg-, Nydam-, Vimose-, Kragehul- og Illerupfunnene. De rommer hundrevis av gjenstander, hovedsakelig våpen, men også båter, klær og smykker; sakene er spredt utover et større område og gjerne ødelagt før nedleggelsen. Mosefunn utgjør en av de viktigste funngruppene i Danmarks oldtid; de forekommer også ellers i det nordvestlige Europa.

I Norge betegnes de gjerne myrfunn; et par av våre eldste båtfunn er egentlig mosefunn (se Kvalsundfunnet).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.