miljøsatellitt

Den første japanske jordobservasjonssatellitten JERS-1 (som ble skutt opp 11. februar 1992) var utstyrt med både optiske sensorer og en syntetisk aperture radar (SAR). Et av de nær-infrarøde opptaksbåndene kunne gjøre skrå opptak fremover i satellittsporet, og systemet kunne således levere avledede 3D-produkter. Samtidig kunne kombinasjonen av SAR-data og optiske data benyttes for å kartlegge avgrensninger mellom bebyggelse og områder med vegetasjon i bystrøk.

NOAA-K (NOAA 15), som ble skutt opp 13. mai 1998, var den første i en ny generasjon av dette omfattende amerikanske satellittprogrammet. Den europeiske miljøovervåkingssatellitten Envisat (kom i bane 1. mars 2002) er utstyrt med ti ulike instrumenter. Lignende typer satellitter med integrerte sensorsystemer for å observere ulike forhold vedrørende globale miljømessige forhold, kalles ofte miljøovervåkingssatellitter.

Instrumentene i satellitten Aura (fra juli 2004) i NASAs EOS ( Earth Observing System ) har fem ulike instrumenter som er spesialutviklet for å skaffe uavhengige observasjoner av jordatmosfærens ozonlag, luftkvalitet og ulike klimaparametre. Kombinasjon av målinger fra instrumentene vil åpne muligheten for bedre forståelse av sammenhengen mellom stratosfærisk og troposfærisk fordeling av ozon i tillegg til transport, fysiske og kjemiske prosesser som påvirker fordelingene i disse lagene av jordatmosfæren.

Gjennom EU/ESA sitt store jordobservasjonsprogram Copernicus samler Sentinel-satellittene inn informasjon om ulike forhold for hav, atmosfære og landjorden ved hjelp av ulike radar og kamerasystemer.

• fjernmåling
• jordobservasjon
• jordobservasjonssatellitt
• værsatellitt