Optiske satellitter, samlebetegnelse for jordobservasjonssatellitter med optiske sensorer, dvs. system av detektorceller som registrerer stråling i den optiske delen av det elektromagnetiske spekteret. Man måler energien per tidsenhet av hovedsakelig reflektert sollys fra jordoverflaten. Den optiske delen av spekteret inneholder både synlig lys og ikke synlig lys, se elektromagnetisk stråling). Billeddannende opptak gjøres når den optiske sensoren sveiper over jordoverflaten, mens satellitten beveger seg i nærmest sirkelformede baner i høyder fra ca. 450 – 900 km, tilsvarende hastigheter på ca. 7 km/s i forhold til jordoverflaten. De fleste av disse satellittene har sensorer som kan stilles inn fra bakkestasjoner for å gjøre skråopptak opp til 45° ut fra nadir over ønskede områder.

Den første sivile jordobservasjonssatellitten med optisk sensor, var den amerikanske Landsat 1 fra 1972. Se også jordobservasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.