Metasomatose, omvandling av bergarter ved stoffutveksling, slik at enkelte stoffer i den opprinnelige bergart helt eller delvis blir fjernet og nytt stoff blir tilført utenfra. Hvilke nye mineraler som dannes i bergarten vil avhenge av trykk-og temperaturbetingelsene og  de kjemiske komponenter som er innblandet i prosessen. De nye kjemiske stoffer kan tilføres i gassform (pneumatolytisk) eller som vandige løsninger (hydrotermalt). Diffusjon i fast fase kan ha en viss betydning ved meget høye temperaturer, men tilstedeværelse av en flytende eller gassformig fase er i alminnelighet en forutsetning for metasomatose i større skala.

Metasomatiske prosesser er spesielt utbredt i kontaktområder omkring magmatiske intrusjoner, særlig granitter, som vanligvis avgir store mengder gasser og gassrike løsninger under størkningen. Kalksteiner er særlig utsatt for metasomatose, og en rekke verdifulle malmer, f.eks. av kobber, vismut, sink, bly, sølv og jern (skarnmalmer) er oppstått ved slik metasomatose. En rekke slike skarnforekomster finnes i Norge i Oslofeltet, ellers er jernholdige skarnmalmer kjent fra Arendal-trakten og andre steder. Også i regionalmetamorfe bergarter kan metasomatiske prosesser ha vært meget virksomme (se metamorfose).

Andre eksempler på viktige metasomatiske prosesser er granittisering (se granitt), fenittisering (se fenitt) og greisendannelse (se greisen). Anrikning av mineraler som turmalin, topas og litiumglimmer (lepidolitt) i granittiske bergarter viser tilførsel av bor, fluor og litium. En spesiell form for metasomatose har man når kalkstein omdannes til dolomitt i kontakt med sjøvann (dolomittisering). Dette skjer ved at en del av kalsiumionene i kalsitt byttes ut med magnesiumioner slik at det dannes dolomitt: 2CaCO3 + Mg2+ = CaMg(CO3)2 + Ca2+.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.