merlot

Merlot gir en friskhet og fruktsødme som er lett å like. Druen kjennetegnes med en sødmefull og plommepreget fruktighet, samt dufter i retning skogsbær, lær og krydder, fløyelsmyk fylde og middels syre. I varmere klima gir den rundere og mer parfymerte viner. Når den ikke fullmodnes kan den gi et urtepreg. I bordeauxblandingen bidrar merlot med fruktighet og fylde til de mer tanninrike cabernetdruene.

Merlot har middels store druer med tynt skall og løse klaser. Den knopper og modner tidlig og er utsatt for vårfrost og tørke. Det tynne skallet gjør også at den lett angripes av råten Botrytis cinerea. Den er i tillegg svært utsatt for meldugg og sikader. Vinstokkene har en tendens til å produsere mange skudd, og trenger lav beskjæring. Merlot trives best i jordsmonn med leire og kalkstein.

Merlot er en av verdens mest dyrkede vindruer, og den mest dyrkede i Frankrike (2009), da hovedsakelig i Aquitaine/Bordeaux og Languedoc-Roussillon. Merlot blandes gjerne med cabernet, også utenfor Bordeaux, og dyrkes ofte sammen med disse druesortene. Siden merlot modner tidligere enn cabernet, modner den også i relativt kjølige år slik at vinprodusenter som dyrker alle sortene sprer risikoen i vanskelige år. I tillegg kan de balansere de tanninrike cabernetvinene med myk og fruktig merlot i vinblandingen. Moden merlot gir mer sødme og dermed også høyere alkohol enn cabernet. Vinregionen Bordeaux består av elvemunningen Gironde og elvene Garonne og Dordogne. Cabernet sauvignon dominerer rødvinene på vestsiden hvor det mye grus i jorden. Merlot og cabernet franc brukes som blandingsdruer her. På østsiden, hvor klimaet er kjøligere og jordsmonnet mer leireholdig, dyrkes det hovedsaklig merlot. Pomerol og Saint-Émilion, nord for Dordogne, er de mest betydningsfulle områdene. Merlot opptrer ofte alene i vin fra østsiden.

Merlot er først nevnt i en tekst fra Libourne i Gironde fra 1783-1784, da skrevet med stavemåten merlau. Stavemåten merlot er brukt i en tekst fra 1824, som relaterer navnet til merle (svarttrost) angivelig fordi fuglene liker druene så godt. På oksitansk kalles svarttrost for merlau.

DNA-analyser har vist at merlot er en naturlig krysning av cabernet franc og magdeleine noire des Charentes. Merlot har dermed også slektskap med cabernet sauvignon, carmenère, cot og abouriou. Merlot gris er en fargemutasjon av merlot, mens merlot blanc er en naturlig krysning av merlot og folle blanche.

I tillegg er merlot brukt til å avle frem en rekke krysninger verden over, og er forelder til blant annet carmine (USA), ederena (Frankrike), evmolpia (Bulgaria) og mamia (Romania), samt de italienske sortene fertilia, nigra, prodest og rebo.

• vin
• vindruer
• rødvin
• bordeauxvin