Svarttrost
Svarttrost. Hannen er helsvart med okergult nebb, hunnen er mørkebrun.
Svarttrost
Lisens: CC BY SA 3.0
Turdus merula

Hunn av svarttrost, Turdus merula. Foto fra: Midtsjælland, Danmark.

Turdus merula

Turdus merula, svarttrost. Foto fra: Randers, Danmark

Svarttrost
Svarttrostunge tigger mat fra faren.
Svarttrost
Av /Shutterstock.

Svarttrost er en fugleart i trostefamilien. Den er vanlig i Norge, spesielt fra Trøndelag og sørover.

Faktaboks

Også kjent som
dialektnavn: susvarta, svinsvort, svortstare, steintrast dansk: solsort, svensk: koltrast, engelsk: blackbird
Vitenskapelig navn
Turdus merula
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Svarttrosten er 24 centimeter stor. Hannen er helsvart med guloransje nebb, mens hunnen er mørkebrun med lysere, brunflekket strupe og forbryst. Ungfuglen er brunsvart.

Svarttrostens sang er mollstemt og melodiøs, med fløytende toner. Den ble blant annet brukt av The Beatles i sangen Blackbird.

Næring

Svarttrosten lever av insekter og mark, om høsten og vinteren tar den også mye bær og frukt.

Formering

Det skålformede reiret plasseres i en busk eller et lavt tre, eventuelt på en hylle i en mur eller bergvegg. De 4–6 blågrønne eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen i 13–15 dager. Ungene forlater reiret om lag to uker gamle.

Utbredelse og forekomst

Arten er utbredt i hele Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. Den er en vanlig hekkefugl i lavere skogtrakter og i bystrøk nord til Trøndelag. Den forekommer i lavere tettheter i Nordland og er svært fåtallig i Troms og Finnmark.

Ifølge BirdLife Norge teller den norske bestanden mellom 250 000 og 600 000 par.

Svarttrosten er Sveriges nasjonalfugl.

Trekk

Svarttrosten er en trekkfugl som trekker sørover til kontinentet om vinteren, men mange overvintrer også langs kysten så langt nord som til Troms. Den trekker alene om natta.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

svarttrost
Turdus merula
Tidligere vitenskapelig navn
Turdus merula merula
Artsdatabanken-ID
4550
GBIF-ID
2490719

Kommentarer (5)

skrev Frederick Woxen

Svarttrosten er ubetinget Norges flotteste sangfugl, og er blitt mye vanligere de senere tiårene. For 50-60 år siden var den en skogsfugl, nå er den vanlig i parker og popler i Oslo. Kanskje en idé å nevne at det er hannen som er sangfuglen?! De har uten tvil gehør, for for en del år tilbake, da ringetoner for mobil var en artikkel å kjøpe, kunne man plutselig høre at den hadde lagt inn umiskjennelig ringetone i sin sang!
2. Slik jeg oppfatter den, har den tre perioder den er spesielt aktiv med sang: grytidlig om morgenen, ettermiddagen etter middagshvil, og omkring solnedgang, som er godt utpå kvelden på disse tider av året. Kan samme fugl ha forskjellig repertoar for ulike tider på døgnet?

svarte Andreas Tjernshaugen

Takk for kommentarer. Angående at det helst er hannen som synger, tror jeg vi skal utdype det i en egen artikkel om fuglesang som vi etter hvert skal få inn i leksikonet. Vi har dessverre ikke kapasitet til å svare på generelle spørsmål om de omtalte emnene her.

svarte Frederick Woxen

I fugleverdenen er det nok også slik at det er hannene som er de mest 'pyntede' med farger osv. Ikke som hos oss mennesker!
Jeg hadde skrevet vesentlig mer utførlig ang. svarttrostens sang i ny kommentar 14. juni, men den har du tydeligvis oversett.
Ellers er jeg ikke alltid like imponert over svar fra redaktør eller lign.

svarte Andreas Tjernshaugen

Takk, jeg så begge kommentarene. Vi prioriterer å gjøre artikkeltekstene så gode som mulig, til glede for flest mulig lesere, snarere enn å gi utfyllende informasjon og svar her i kommentarfeltene.

skrev Frederick Woxen

Mer relatert til svarttrostenes kommunikasjon: Det aner meg at det kan være 4 kategorier: 1. sang, som helt sikkert er lystbetont. 2. Søndag satt jeg i en liten park i Oslo, og etter at andre fugler hadde fått sitt av mat, fikk jeg selskap av en enslig svarttrost. Vi etablerte nok tillit, for den var stadig nokså nær, både foran, bak og under meg, samt på et gjerde 1 m bak meg. Der holdt den godlynt komm. med en artsfrende, som muligens var make. Jeg sier 'godlynt', for den var stadig tilbake og spiste korn hos meg.
3. Den tredje serien av lyd er tydelig et varselsignal, noe man hører både på lydstyrke og hyppighet. 4. Fjerde er noe jeg oppfatter som småpludring, mest med seg selv.
Jeg kommer i farten ikke på andre fugler som har et slikt rikt repertoar. Kjempetrivelig!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg