menora

Etter å ha brent tempelet i Jerusalem i år 70 evt., førte romerne gjenstanderne fra tempelet som krigsbytte til Roma.

Fra Titusbuen på Forum Romanum i Roma.

Av Laurel Lodged.

Lisens:

Israels riksvåpen (offisielt antatt i 1948) har en menora som symbol. Les mer om våpenet

Våpen

Av Israel.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I religiøs sammenheng brukes ordet menora (lampe) oftest om den sjuarmete lysestaken som regnes som et av jødedommens viktigste og mest kjente symboler. Denne er et vanlig motiv både i synagogekunsten (relieffer og malerier) og bokillustrasjoner, på gravsteiner, rituelle gjenstander og amuletter, men i synagogene og i jødiske hjem brukes ikke faktiske sjuarmete lysestaker beregnet på å brenne lys i. Grunnen er at i henhold til Talmud skulle ingen menora være etterligning av den som sto i tempelet i Jerusalem.

Faktaboks

Uttale: menˈora
Etymologi: av hebraisk lampe, ‘kandelaber’

I forbindelse med tempelinnvielsesfesten, hanukka, brukes den åtte-armete hanukkalysestaken, hanukkia. Mange omtaler denne også som en hanukka menora.

Med fremveksten av den politiske sionismen i begynnelsen av 1900-tallet ble menoraen valgt som symbol på jødisk selvstendighet, og den er avbildet i staten Israels riksvåpen. En kopi av Titusbuens menora står nå ved Israels nasjonalforsamling, Knesset.

Bakgrunn

Jerusalem

Menoraen foran Knesset

Av B=x3rg1r1.

Lisens:

CC BY 4.0 — Jerusalem

Menoraen foran Knesset

Av B=x3rg1r1.

Lisens:

En sjuarmet lysestake av gull er først beskrevet i 2. Mosebok kapittel 25, vers 31–38. Ifølge teksten skulle lysestaken, med fot og stamme, hamres ut av ett stykke rent gull, og ha tre armer (greiner) på hver side av den midtre stammen. På hver av armene skulle det være tre skåler formet som en mandelblomst, hver med knopp og blomst. På selve staken var det fire mandelformede skåler med knopper og blomster og en knopp under hvert armpar. Til lysestaken ble det laget sju oljelamper.

I kong Salomos tempel i Jerusalem skal det ha vært ti slike sjuarmete lysestaker. Ifølge bibeltekstene ble disse ødelagt da babylonerne erobret Jerusalem og ødela tempelet i 586 fvt. (2. Kongebok kapittel 24, vers 13). Da jødene kom tilbake fra det babylonske eksil, ble det bygget et nytt tempel som ble innviet omkring år 515 fvt. Dette hadde kun én gylden menora.

Etter Titus' ødeleggelse av det andre tempel i år 70 evt. er tempelmenoraens videre skjebne ukjent og omspunnet av legender. På Titusbuen i Roma finnes et bilde av det som skal forestille den røvete menoraen fra tempelet i Jerusalem, men mange forskere mener bildet ikke gir et korrekt bilde av hvordan tempelmenoraen i virkeligheten så ut.

Menoraen ble deretter brukt som motiv, både i synagogekunsten og i graver helt fra første århundre evt. Den jødiske filosofen Filon knyttet menoraen til de sju planetene, til livet og tidens gang. I jødisk mystikk, kabbala, symboliserer menoraen Livets tre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jødedom

Bente Groth

Cand. Philol. Religionshistoriker