Hovedtreklangene ligger på skalaens første, fjerde og femte trinn. Begrepet hovedtreklang har flere forklaringer: de spiller en fremtredende rolle i dur/moll-tonalitetens fremvekst innen kunstmusikken fra midten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet, de inneholder tilsammen alle tonene i skalaen/tonearten, foruten at treklangen på femte trinn inneholder toneartens ledetone (kromatisk hevet i moll). Både fjerde og femte trinn står i kvintavstand til første trinn, - fjerde en kvint nedad, femte trinn en kvint oppad - slik utgjør disse to treklangene et spenningsskapende harmonisk element til første trinn.

Funksjonsteoriens symbol for første trinn tonika er T, for fjerde trinn subdominant S og for femte trinn dominant, D. Trinnteorien benytter romertall som symbol ut fra treklangenes posisjon i skalaen: I, IV og V, mens besifringen benytter treklangens grunntone; for eksempel i C-dur henholdsvis C, F og G, i c-moll cm, fm og gm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.