Hovedtreklangene ligger på skalaens første, fjerde og femte trinn. Begrepet hovedtreklang har flere forklaringer: de spiller en fremtredende rolle i dur/moll-tonalitetens fremvekst innen kunstmusikken fra midten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet, de inneholder tilsammen alle tonene i skalaen/tonearten, foruten at treklangen på femte trinn inneholder toneartens ledetone (kromatisk hevet i moll). Både fjerde og femte trinn står i kvintavstand til første trinn, - fjerde en kvint nedad, femte trinn en kvint oppad - slik utgjør disse to treklangene et spenningsskapende harmonisk element til første trinn.

Funksjonsteoriens symbol for første trinn tonika er T, for fjerde trinn subdominant S og for femte trinn dominant, D. Trinnteorien benytter romertall som symbol ut fra treklangenes posisjon i skalaen: I, IV og V, mens besifringen benytter treklangens grunntone; for eksempel i C-dur henholdsvis C, F og G, i c-moll cm, fm og gm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.