kursiv

I håndskrift er kursiv en hellende skrift der bokstavene ofte har utløpere til neste bokstav for å oppnå en flytende skrivestil uten å måtte løfte pennen fra underlaget. I typografi er kursiv en skråstilt, håndskriftlignende trykkskrift, som regel knyttet til en rettstående antikva-grotesk- eller egyptienneskrift gjennom estetisk slektskap (i en skriftfamilie). Kursiv brukes i typografien blant annet til å fremheve deler av løpende tekst, men også mer fritt til å skape bestemte effekter. 

Kursiv trykkskrift har utgangspunkt i håndskriftformer i renessansen, canselleresca corsiva, brukt i pavens kanselli, og en kursivskrift benyttet av den italienske dikteren Petrarca. Det var den venetianske boktrykker Aldus Manutius som ga sin stempelskjærer Francesco Griffo i oppdrag å skjære den første kursive trykkskriften etter mønster av Petrarcas skrivestil. Manutius ville bruke denne i sine populære billigutgaver av gamle klassikere.

Franskmannen Claude Garamond var den første som laget en kursiv som tilbehør til en antikva, og som dermed skapte en skriftfamilie med to skriftsorter med stilistisk slektskap.

De kursivskriftene som er en del av en antikvafamilie er altså en egen, selvstendig skrifttradisjon som er tilpasset antikvaene, og ikke bare en skråstilt versjon av den rette.

Digitalteknologien har gjort det mulig å manipulere og «kursivere» bokstaver og skrift elektronisk, men som kontrast til den rette varianten, er skråstilte antikvaer dårlige erstatninger for ekte kursivskrift. Grotesk- og egyptienneskriftenes såkalte «kursiver» er ofte slike skråstilte versjoner av den rette skriften og strengt tatt ikke ekte kursiver.

• Bringhurst, Robert: The Elements of Typographic Style.
• Rannem, Øyvin: Typografi og skrift, 2005.