lotus (symbolikk)

I oldtiden ble lotusblomsten oppfattet som et symbol på livet og ble brukt symbolsk i mange religioner og kulturer. Lotusblomsten ble brukt som dekorasjon på husvegger, redskaper og musikkinstrumenter, i templene og i hjemmene. Drikkekrus og boller ble også ofte utformet som en vakker lotusblomst. Slike dekorasjoner og former er funnet over hele Midtøsten, og de eldste er over 5000 år gamle.

I Det gamle Egypt var lotusen et symbol på solen som stiger opp på himmelen om morgenen og innleder en ny dag. Lotusen ble derfor også et symbol på gjenfødelse. I det gamle Perserriket (cirka 550–330 fvt.) var lotusen også et kongelig symbol, og kong Dareios 1 avbildes med en lotus i venstre hånd.

Lotusblomster ble også brukt som dekorasjon i Jerusalems tempel , og det såkalte "støpte hav" som sto foran tempelet, skal ha hatt en kant utformet som en lotusblomst (1. Kongebok 7,23).

I buddhismen har lotusplanten symbolsk betydning. Den skyter opp av grumset vann med sine hvite og blekrosa blomster. Buddhistene sammenligner det skitne vannet med den verden som omgir oss. Fra denne oppstår livet, som bærer i seg spiren til renhet og frelse.

Også i dag regnes lotusblomsten som et hellig symbol. Bahá’í-religionen har valgt lotusblomsten som motiv for sitt nye praktfulle tempel i New Delhi, og anser den for å symbolisere Guds nærvær, renhet og fred.