Dareios 1, konge av Persia fra cirka 521 til 485 fvt. Både som kriger og statsmann regnes Dareios 1 som en av det gamle Midtøstens betydeligste herskere. Han førte krig mot forskjellige opprørere, blant annet i Babylon. Etter å ha nedkjempet opprøret la han under seg hele det akemenidiske imperiet, som strakk seg fra Egypt til Indus.

Dareios 1 tilhørte en annen gren av akemenidenes slekt enn forgjengerne Kambyses 2 og Kyros 2, og var ikke den mest naturlige tronfølgeren. Beretningen om hvordan han kom til makten er hugget inn i en klippe i Bisutun på veien mellom Babylon og Hamadan. Historien har også funnet veien inn i den greske historieskriveren Herodots verk «Historien».

Dareios valgte den gamle elamittiske byen Susa som sin nye hovedstad og lot bygge et nytt stort palass der. Han bygget også store byggverk i andre byer, ikke minst i Persepolis.

Dareios 1 skapte for første gang et fastere organisert verdensrike ved å dele det i 20 stattholderprovinser, kalt satrapier, ordne skattevesenet, bygge veier, prege mynt og utvikle en slags postbefordring for rikets myndigheter. Herodot forteller at hovedveien fra Sardis til Susa var utstyrt med mellomstasjoner der kurerer kunne få byttet til uthvilte hester underveis. Under Dareios 1 ble det også innført en organisert skatteinnkreving i hele riket.

I cirka 514 dro Dareios 1 på et stort felttog mot skyterne ved rikets nordgrense. Han gikk over Bosporus og Donau og underla seg Thrakia og Makedonia, men måtte vende om uten å ha fått bukt med skyterne. I 499 gjorde jonerne i Lilleasia oppstand mot ham. Han greide å kue den, men et straffetog mot de greske bystatene, særlig Athen, under generalen Datis' ledelse, brøt sammen ved nederlaget ved Marathon 490 (se Perserkrigene). Mens Dareios holdt på med å forberede et nytt stort tog, døde han.

Dareios er begravd i en klippegrav i Naqsh-e Rustam, nær Persepolis. Graven har en lengre innskrift som både forteller om hans syn på seg selv og på sin vei til makten. Ifølge ham selv var han utvalgt av guden Ahura Mazda til å herske over Perserriket. Han berømmer også seg selv for å ha vært en human og god hersker.

  • Herodot: Historie, oversatt og gjendiktet av Henning Mørland. De norske bokklubbene 2004.
  • Herodotus: the Histories, oversatt av Aubrey de Sélincourt, for Penguin Books. London 1954.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.