liten kålflue

Den er omtrent 6 millimeter lang, og grå med tre mørke lengdestriper på ryggen. Hannene har kraftig og tett behåring ved basis av låret på det bakerste beinparet, og øynene møtes øverst på hodet, mens de hos hunnene er godt atskilt.

Eggene er hvite og avlange, omtrent 1 millimeter, og med en tydelig innsenkning langs den konkave siden.

Larvene er gulhvite og vokser fra å være bare en millimeter til å bli mellom 8–10 millimeter lange som fullvoksne. Som de fleste fluelarver er de fotløse, og hodet er redusert til munnkroker.

De mørkebrune puppene varierer i lengde fra 5 til 8 millimeter. Når puppene er nydannete kan de være lysebrune eller nesten hvite.

Liten kålflue er mest aktiv i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt felt med kålplanter, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter. Denne nektaren er nødvendig for utviklingen av egg. Eggene legges i jorda ved eller på rothalsen. Liten kålflue legger 2–3 egg ved hver plante. Når larvene klekkes søker de ned i jorda og gnager på rothårene eller går inn i røttene.

Liten kålflue har to generasjoner i året. Den første generasjonens larver opptrer om våren over hele Norge, mens andre generasjon forekommer fra juli nordover til Tromsø, men betyr lite som skadedyr nord for Trøndelag. Den er like vanlig og skadelig som stor kålflue, men liten kålflue har størst betydning som skadedyr på røttene på unge kålplanter i mai–juni.

Arten finnes i hele Norge.

• stor kålflue
• liten kålsommerfugl
• kålmark
• bringebærflue
• insekter

• Plantevernleksikonet: Liten kålflue