Stor kålflue, tovingeart i familien Anthomyiidae. Ligner vanlig husflue. Larven (rotmakk) er 8–10 mm, gulhvit og fotløs. Overvintrer som brune tønnepupper i jorden. Vanlig over hele landet, én generasjon i året. Sverming og egglegging foregår fra midten av juni i Nord-Norge og senere jo lenger man kommer sørover, i Rogaland i juli-august. Meget plagsomt skadedyr hvert år på de fleste artene i korsblomstfamilien, særlig i hodekål, blomkål, kinakål, kålrot og nepe. Små, hvite egg legges ved rothalsen, og larveangrepet på røttene av unge kålplanter fører til at de blir slappe i bladene og etter hvert visner. Larvene gnager ganger i rotvekster, slik at kålrot og nepe blir uskikket til menneskeføde eller blir utsatt for råte. En del naturlige fiender forekommer, bl.a. løpebiller og kortvinger, som spiser kålflueegg. En effektiv bekjempelse av kålfluer bør basere seg på samordning av mange tiltak, se integrert bekjempelse. Varsling av risiko for angrep basert på observasjoner av egglegging er en sentral del i bekjempelsen av kålfluer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.