Gallikanske kirke, (av Gallia), navn på den romersk-katolske kirke i Frankrike brukt av dem som har villet hevde en fransk nasjonalkirke, relativt uavhengig av Roma, dvs. gallikanisme (jfr. episkopalisme), i motsetning til ultramontanisme, som hevder pavens overherredømme.

Den gallikanske kirke har tradisjoner tilbake til Pipin og Karl den store. Den pragmatiske sanksjon, utstedt i Bourges i 1438 av den franske geistlighet, forsvarte den franske kirkes rett til å forvalte sine eiendommer uavhengig av pavestolen. Den ble opphevet av konkordatet i Bologna i 1516, som gav den franske konge rett til å utnevne biskoper og andre høye kirkelige embetsmenn. Ludvig 14 lot i 1682 avholde et kirkemøte i Paris som vedtok fire artikler, kjent som de fire gallikanske artikler, formulert av biskop Jacques Bénigne Bossuet: 1) Pavens myndighet gjelder bare i åndelige spørsmål. 2) Et alminnelig kirkemøte står over paven. 3) Pavens makt i Frankrike er innskrenket ved den franske kirkes gamle rettigheter. 4) Pavens dom i lærespørsmål er bare gyldig hvis den godkjennes av den alminnelige kirke. På 1800- og 1900-tallet ble ultramontanismen herskende i Frankrike, særlig pga. statsmaktens antiklerikale holdning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.