(av Gallia), navn på den romersk-katolske kirke i Frankrike brukt av dem som har villet hevde en fransk nasjonalkirke, relativt uavhengig av Roma, dvs. gallikanisme (jfr. episkopalisme), i motsetning til ultramontanisme, som hevder pavens overherredømme.

Den gallikanske kirke har tradisjoner tilbake til Pipin og Karl den store. Den pragmatiske sanksjon, utstedt i Bourges i 1438 av den franske geistlighet, forsvarte den franske kirkes rett til å forvalte sine eiendommer uavhengig av pavestolen. Den ble opphevet av konkordatet i Bologna i 1516, som gav den franske konge rett til å utnevne biskoper og andre høye kirkelige embetsmenn. Ludvig 14 lot i 1682 avholde et kirkemøte i Paris som vedtok fire artikler, kjent som de fire gallikanske artikler, formulert av biskop Jacques Bénigne Bossuet: 1) Pavens myndighet gjelder bare i åndelige spørsmål. 2) Et alminnelig kirkemøte står over paven. 3) Pavens makt i Frankrike er innskrenket ved den franske kirkes gamle rettigheter. 4) Pavens dom i lærespørsmål er bare gyldig hvis den godkjennes av den alminnelige kirke. På 1800- og 1900-tallet ble ultramontanismen herskende i Frankrike, særlig pga. statsmaktens antiklerikale holdning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.