arkitrav

Arkitraven er den delen av bjelkelaget som hviler direkte på søylene. Parthenon i Athen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Arkitrav av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Arkitrav er et rett, horisontalt arkitekturledd (bjelke) som forbin­der og bæres av vertikale arkitekturledd, som regel søyler.

Faktaboks

Uttale
arkitrˈav
Etymologi
fra italiensk, av gresk arkhi, ‘den øverste’ og latin trabs, ‘bjelke’
Også kjent som

epistyl

I antikkens arkitektur er arkitraven den nederste del av bjelkeverket. Arkitraven hvilte på søylene og spente mellom disse. I de greske og romerske templer var arkitraven som regel av stein, men kunne også være utført av tre, særlig dersom søyleavstanden var stor, som i de etruskiske og araeostyle templer. Stein tåler ikke de store strekk-kreftene ved lange spenn, og en steinarkitrav vil da ha lett for å knekke.

I dorisk stil er arkitraven en enkel steinblokk uten ornamenter. I jonisk og korintisk stil er arkitraven også av stein, men oppdelt i to eller tre horisontale bånd, kalt fasciae. Disse gjenspeiler en eldre byggeteknikk, nemlig trearkitrav av bjelker lagt oppå hverandre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg