Karbokationer. I en løsning av trifenylmetylklorid (1) vil en del av forbindelsen foreligge som karbokationer (2).

KF-bok. begrenset

Karbokationer, positive ioner hvor ladningen helt eller delvis er knyttet til ett eller flere karbonatomer. Karbokationene blir delt i klasser avhengig av bindingsforholdene til det sentrale karbonatomet.

En viktig klasse utgjøres av karbeniumionene (avledet av karbener), som har tre bindinger til karbon. Det enkleste karbeniumionet er metylkationet, CH3+.

Under vanlige betingelser er karbeniumioner oftest ustabile. Direkte påvisning er derfor vanskelig. Det er imidlertid indirekte vist at karbeniumioner spiller en viktig rolle som mellomprodukter i mange kjemiske reaksjoner.

En annen viktig klasse utgjøres av radikalkationer. De kalles ofte for molekylioner fordi de kan dannes direkte fra molekylene ved at et valenselektron fjernes. Slike ioner har fått økende oppmerksomhet fordi de opptrer i mange kjemiske reaksjoner.

Oppdagelsen av karbokationene tillegges Gomberg (1902) som oppdaget at løsninger av trifenylmetylklorid ledet strøm når bestemte løsningsmengder ble benyttet. Han forklarte denne oppdagelsen med at det ble dannet trifenylmetyleniumioner. Eksistensen av karbeniumioner har senere blitt bekreftet på andre måter. F.eks. har man klart å isolere salter som har blitt strukturbestemt ved hjelp av røntgenkrystallografi. Forskningen omkring karbeniumionene skjøt fart i 1950-årene, da det ble tatt i bruk supersyrer som blandingen av SbF5 og HF. I supersyre kan man danne karbeniumioner ved å protonere alkener. Mange spektroskopiske metoder egner seg for å karakterisere ioner dannet på denne måten. Gassfasestudier av ionereaksjoner ved bruk av massespektrometriske målemetoder har hjulpet mye for forståelsen av karbeniumionenes kjemi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.