Sivilombudet

Logo
Av .
Hanne Harlem er sivilombud fra februar 2020.
Hanne Harlem
Av /Sivilombudsmannen.
Fliflet var Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmann) fra 1990 til 2014. Stortinget gjenvalgte Fliflet som sivilombudsmann fem ganger. Han er dermed den personen som har hatt dette ombudet lengst.
Arne Fliflet
Av .

Artikkelstart

Sivilombudet er et ombud utnevnt av Stortinget. Ombudet undersøker klager fra borgere på den offentlige forvaltningen. Ombudet har også ansvar for forebygging av tortur.

Faktaboks

Etymologi

fra latin civilis, avledet av civis 'borger'; og norrønt umboð 'arbeid som man er satt til å gjøre; fullmakt'

Også kjent som

Til 2021 var navnet Sivilombudsmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Organisasjon

Sivilombudet utnevnes for fire år om gangen. Hanne Harlem er sivilombud fra 1. februar 2020. Hun overtok etter Aage Thor Falkanger som var sivilombud fra 2014. Sivilombudets kontor har omtrent 70 ansatte. Ombudet er bundet av en instruks, men utfører for øvrig sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget.

Sivilombudet endret navn fra Sivilombudsmannen 1. juli 2021.

Oppdrag og mandat

Sivilombudet skal i følge sivilombudsloven § 3:

  1. søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger ved de avgjørelser forvaltningsorganene tar, og
  2. at embets- og tjenestepersoner og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter, samt
  3. bidra til at menneskerettighetene respekteres.

Sivilombudet har med mandat fra FN ansvar som nasjonal forebyggende mekanisme mot tortur. En egen enhet ved sivilombudets kontor besøker steder hvor folk er berøvet friheten, som fengsler og psykisk helse-institusjoner.

Arbeidet med torturforebygging er lovfestet i Sivilombudsloven § 3 a. og med henvisning til FNs torturkonvensjon av 1984 og tilhørende valgfri portokoll av 2002.

Klagebehandling

Ombudet kan ta saker opp til behandling etter klage eller av eget tiltak; i første fall gjelder en klagefrist av ett år.

Avgrensning

Unntatt fra Sivilombudets arbeidsområde er saker som Stortinget har tatt standpunkt til, avgjørelser truffet i statsråd, virksomhet som utøves av domstolene eller som etter klage, anke og liknende kan innbringes for dem, Riksrevisjonens virksomhet, avgjørelse som tilligger kommunestyre og fylkesting, og endelig saker som hører under øvrige ombudsnemnder.

Kompetanse og myndighet

Sivilombudet har ingen formell kompetanse til å overprøve eller tilsidesette forvaltningens avgjørelser. Ombudet «kan hos offentlige tjenestemenn og hos alle andre som virker i forvaltningens tjeneste, kreve de opplysninger han trenger for å kunne utføre sitt verv» (§ 7 første setning), men kan bare «påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelig forhold i den offentlige forvaltning» (§ 10, andre avsnitt, første setning).

Men i forarbeidene til denne bestemmelsen (Ot.pr. nr. 30, 1959-1960, merknad til § 10) uttales at «det er en grunnleggende forutsetning for hele ordningen at både klageren og vedkommende forvaltningsmyndighet i alminnelighet vil godta og bøye seg for hans oppfatning». Som nasjonal forebyggende mekanisme kan ombudet gi anbefalinger med sikte på å bedre behandlingen av og forholdene for frihetsberøvede og forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (§ 10 siste avsnitt).

Årsmeldinger

Sivilombudet avgir årlig to meldinger til Stortinget om sin virksomhet. Den ene handler om klagebehandlingen, den andre om torturforebygging.

Historikk

Ordningen ble innført ved lov av 22. juni 1962. Fra 1995 ble ordningen grunnlovsfestet (Grl. § 75 bokstav l).

Sivilombudsmenn

Periode Ombudsmann
1962–1974 Andreas Schei
1974–1982 Erling Sandene
1982–1990 Audvar Os
1990–2014 Arne Fliflet
2014-2020 Aage Thor Falkanger
2020- Hanne Harlem

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg