Fosforylering, enzymatisk celleprosess som fører til at et molekyl inngår en forbindelse med fosforsyre. Fosforyleringsprosesser er sentrale i cellene, idet en lang rekke av forbindelsene i en celle må inneholde fosforsyre for å funksjonere. Det gjelder intermediater (mellomprodukter) i reaksjonsveier som glykolysen, dessuten koenzymer, fosfolipider, nukleinsyrer og mange proteiner. Fosforsyren bidrar bl.a. til molekylenes vannløselighet, til deres forankring på enzymoverflater, og til dannelse av viktige høyenergifosfatforbindelser, først og fremst adenosintrifosfat, ATP.

Ved en fosforylering overføres fosfatgruppen fra et donormolekyl til et akseptormolekyl ved hjelp av et enzym av typen kinase (fosfotransferase). Den viktigste donor i fosforyleringsreaksjoner er ATP. Mottager kan være stoffer som glukose, glyserol, kreatin, nukleosidfosfater og proteiner (se fosfoproteiner). ATP dannes selv ved fosforylering av adenosindifosfat, ADP, i glykolysen, i mitokondrienes oksidative fosforylering og i kloroplastenes fotofosforylering. Dette ATP brukes så til å levere fosfat og til å drive organismens forskjellige energikrevende prosesser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.